Det er andre gang hun og dansegruppa hennes har fått invitasjon til den store festivalen. Sist opptrådte hun i oldemorens gamle råndastakk med tema på eventyr og folkedans. Denne gang bød hun på eksprimentell hip hop.
Ville ha noe norsk
– Du må først undersøke hva som fanger interessen til arrangementet. Vi fant ut at kineserne satte stor pris på at det ble vist noe fra landet vi kom fra. Forrige gang viste vi frem folkedans og folkeeventyr. Men nå da vi var en hip hop-gruppe måtte vi finne noe som passet med det konseptet. Så da ble det vikingene, med en skikkelig hard og tøff og rå koreografi. Vi laget skjold og økser og vikingskip som vi hadde med på scena, så det var ganske heftig, smiler hun.
Dansegruppa fra Norge ville vise to forskjellige uttrykk, og med stykket Pesta ville de skape en sår, mystisk og stemningsskapende forestilling.
– Svartedauen var en forferdelig epidemi som utslettet 60 prosent av befolkningen i Norge. Det var ganske interessant å basere noe på det. Vi så på dokumentarer og satte oss inn i det. Så laget vi en storyline og bestemte oss for å ta utgangspunkt i Jostedalsrypa, som er av de mest kjente historiene, oppgir Silje Olava.
Etter det begynte den kunstneriske prosessen. Det ble dovrejenta som fikk hovedrollen som Jostedalsrypa. Rollen var egentlig tiltenkt en annen danser, men på grunn av tidspress ble det så hun tok rollen selv da hun var den som hadde danset rollefiguren flest ganger på trening.
Pesta
Hun synes dans er en fin måte å fortelle en slik historie på.
– Oppsetningen ble veldig godt mottatt i Kina. Det var noe helt annet enn de hadde sett tidligere, sier hun.
Et stort sjal som ble lagt på scenen representerte at den fæle sykdommen hadde kommet til landet. Dansegruppa var kledd opp i autentiske klær fra 1300-tallet.
– En av danserne gikk rundt i svartkledd kappe som Pesta, og smittet en etter en. Hver gang noen ble smittet smurte de svart maling over kroppen. Det var veldig dystert og øyeskapende, forklarer Silje Olava.
Om stykket blir vist i Norge vil fremtiden vise. Dovrejenta har det i bakhodet og prøver å finne noen som er interessert. Hun forteller at det ligger mye forarbeid bak en slik koreografi.
– Jeg så serien Vikings for å researche danseforestillingen vår. Mamma syntes broren min, Olaf André, med scenesminke lignet så på den ene karakteren der, Floki, ler Silje Olava.
Broren var med til Kina, han stod bak rekvisittene, der erfaringen fra snekkerfamilien på Ilka kom godt med. Han var også engasjert i å filme og ta bilder, opplyser søsteren, og forteller at han etter Macau-oppholdet fikk teften for dansing, og at han allerede har meldt seg på kurs i Oslo.
Silje Olava har vokst opp på Ilka med sine to brødre. I dag bor hun og samboeren Svenn Tore Sætrom, som også er dovring, i Oslo. Hun kan leende avsløre at han ikke ble sjekket opp på dansegolvet.
Engergibombe
Hun betegner seg selv som en Duracell-kanin, da hun har et veldig høyt energinivå. Hun har bestandig vært slik i følge henne selv.
– Jeg vil alltid gjøre mest mulig, sier hun engasjert.
Hun har bestandig likt å røre seg, men fant ikke ut at dans var hennes greie før hun begynte å danse swing på Toftemo. Det falt henne veldig naturlig inn å skulle bevege kroppen i takt med musikken.
– Så oppdaget jeg kulturskolen, som jeg gikk på i ett år, før jeg fikk tilbud om å være med på den første ungdomsmusikalen på Otta, Boogie Nights. Så var jeg med på Hair som ble satt opp to år etterpå. Etter da har det bare ballet på seg, smiler hun.
– Jeg gikk på folkehøyskole i dans etter videregående, men tenkte at det ikke var noen jobb å få som danser, så det tok fortsatt et par år før jeg bestemte meg for å satse, sier hun.
Det var ingen som danset hip hop i Dovre da hun var ung, så hun tok saken i egne hender og satte opp kurs selv. Hun var selvlært fra YouTube og videoer fra TV.
– Det var ganske populært det var mange som møtte opp, sier Silje Olava, som i dag behersker mange dansestiler.
I tillegg til hip hop som hun danser aktivt sammen med crewet sitt, driver hun også med moderne dans og jazzdans samt underviser i klassisk ballett og tåspiss og kreativ dans. Hun forteller at når hun får lov til det, blander hun gjerne flere dansestiler i en koreografi.
Fornyer seg stadig
Silje Olava er utdannet ved Norges Dansehøyskole med en bachelor i dans og pedagogikk med fordypning i jazz. Hun jobber nå fulltids som dansepedagog, freelance danser og koreograf, både nasjonalt og internasjonalt. Hun begynner i høst på PPU-studiet (Praktisk Pedagogisk Utdanning) ved Kunsthøyskolen i Oslo, et studie man må gjennom opptaksprøver og intervju for å komme inn.
– Studiet er en videreutvikling på pedagogikken jeg tok på Norges Dansehøyskole, med det studiet får jeg yrkestittelen adjunkt, sier hun.
Men selv om hun blir student, tenker energibunten ikke på å gi seg som lærer og aktiv danser.
– Framtida med skole og jobb blir veldig hektisk, men jeg er veldig glad i å lære og å utvikle meg for å kunne gi det beste tilbudet for elevene mine. Jeg tar jobben min seriøst. Det er dette her jeg vil drive med, slår hun fast.
Hun har måttet gått ned litt i prosent i jobben som danseinstruktør når hun starter skolegangen, og kommer til å jobbe hver dag og ha to dager fri for å konsentrere seg om skolen. Hun er ansatt i kommunen og i privatskole på Jessheim i tillegg til dansegruppen hun er aktivt med i hver torsdag og søndag.
– Får du tid til kjæresten din,da?
– Haha! Jada. Jeg har tatt meg fri på lørdager nå da, ler hun.
Dovrejenta produserte to ulike barne-/ungdomsforestillinger i Kristiansand og Porsgrun, og satte opp sin første egenproduserte forestilling i fjor sommer, i Uganda, etter å ha fått et stipend fra Kulturrådet.
– Det var med lokale utøvere og dansen var en blanding av hip hop, afrikansk dans, house og afrohouse, som er stiler der du skal være rask i føttene og ganske løs og ledig i overkroppen, i tillegg til morderne dans, forklarer hun.
– Hvordan er du selv på en vanlig dansefest, da. Er du helt ... vill?
– Nei, da slår jeg ut håret og danser i full fart. Da må de bare vike gulvet, haha. Neida, jeg er en ganske sosial danser, beroliger hun.
