Forebygging av selvmord:

– Våg å bry deg

Det er ikke alltid man kan se på en person at han eller hun sliter. Det er viktig at man tørr å spørre og bry seg.

Det er viktig å tørre å bry seg om noen sliter. (Illustrasjonsfoto) 

Nyheter

Motto og budskap for Verdensdagen for forebygging av selvmord 2018 er:

Sammen for forebygging av selvmord - Vis at du ser. Vis at du lytter. Vis at du bryr deg.

Selv om det kan være vanskelig å si fra og sette ord på det man føler, opplever mange det som en lettelse når de får dele tankene og bekymringene sine med noen de kjenner. Selvmordstanker eller andre destruktive tanker kan skyldes mange ulike forhold. Mange kan trenge hjelp til å sortere disse tankene. Å snakke om sin vanskelige situasjon kan være det som bryter det selvdestruktive tankemønsteret. 

Er alt håpløst?

Når selvmordstankene kommer er det viktig å vite at du ikke er alene om å ha slike tanker, og at det finnes personer som ønsker å hjelpe deg. Ikke vent med å søke nødvendig hjelp. Snakk med en du stoler på og fortell hvordan du har det. Å snakke om det som er vanskelig er første skritt til å ta imot hjelp. Det kan bidra til å sortere tankene og gjøre det lettere å håndtere situasjonen.

Det er mange som kan hjelpe. Fastlege, helsesøster på skolen eller på helsestasjonen, psykisk helse- og rustjeneste, legevakt eller psykososialt kriseteamet i kommunen.

Er det noen du har tillit til? Det kan være en venn, en i familien, eller en lege eller prest. Når du snakker med andre er det lettere å se løsninger og føle at ting kan bli annerledes. Ikke vær redd for å bry andre med problemene dine. De fleste mennesker blir glade for å kunne være til hjelp.

De fleste opplever vanskelige perioder i livet. Men vi mennesker tåler ikke alt, og mange problemer på én gang kan bli for mye.   Noen ganger kan livet kjennes så vanskelig eller tomt at vi ikke lenger ser noen mulighet til å fortsette. I slike stunder kan du få tanker om å ta ditt eget liv. Likevel er det veldig få som ikke ønsker å leve. Det de fleste ønsker, er en forandring i livet sitt akkurat nå.   Selv om du i perioder kan oppleve smerte og håpløshet, vet vi av erfaring at det vil endre seg. Det er viktig at du også vet det.

Er du bekymret?

Ingen kan være ansvarlig for at en annen person velger å ta sitt eget liv. Men som familie, venner eller andre nære personer kan vi være de første til å oppdage faresignaler og gripe inn før det er for sent.

Det finnes fortsatt myter som gjør at mange unngår å prate om selvmordstanker, det kan gjelde for den som har slike tanker og for omgivelsene. En av dem er at man kan sette et annet menneske på tanken om selvmord ved å spørre om de har tanker om å ta sitt eget liv.

-Mytene om selvmord kan hindre oss i å gripe inn når vi ser noen som sliter. Derfor må mytene fjernes. Selvmord angår alle og tar du det på alvor kan du redde liv, sier Professor dr.med. og leder for Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF), Lars Mehlum, til kirkens-sos.no.

Faktum er at det er viktig å prate direkte om de mørke tankene.

Hvis du er bekymret for at den du kjenner går med selvmordstanker, så snakk med vedkommende. Fortell at du er engstelig og hvorfor du er det. Hvis noen forteller deg at de tenker på å ta livet sitt, ta det som blir sagt alvorlig. Vær konkret og tydelig, og fortell at dette er noe som gjør deg bekymret. Husk at du må kontakte legevakt hvis en akutt krise skulle oppstå eller hvis du blir usikker på situasjonen. Det er bedre å be om hjelp en gang for mye enn en gang for lite.

Den viktigste førstehjelpen en kan gi er å være medmenneske, være til stede og vise at en bryr seg. Mange personer som ønsker å ta sitt eget liv, kjenner sterkt følelsen av håpløshet og ensomhet. Dette kan vi alle hjelpe til med å lindre ved å være til stede og lytte. Det letter å snakke om ting. Å hjelpe noen som kjemper med avgjørelsen om å leve eller dø, er ikke lett. Det er viktig at du etterpå tar deg tid til å snakke om det som har skjedd, helst med noen som har kunnskaper om selvmordsproblematikk. Husk at du aldri bør håndtere selvmordsproblematikk alene. Involver andre, og husk at du selv også kan ringe til krise- og kontakttelefoner. Vær tålmodig og forståelsesfull. Fordømmelse og moralprekner er det siste et menneske i krise trenger. Forsikre deg om at personen forstår at han eller hun kan snakke med deg uten å være redd for å bli misforstått eller fordømt.

Sørg for å trekke inn noen andre som dere begge kan stole på. Du kan si at dette er for vanskelig for deg alene, og at det ikke er et brudd på tilliten at du ønsker å ha flere som dere begge to kan snakke med, og få hjelp og støtte fra. Noen ganger er det riktig å søke hjelp selv om den andre ikke ønsker det. Han eller hun kan senere komme på andre tanker. Det er bedre å be om hjelp en gang for mye enn en gang for lite.

Fakta

Årlig tar over 500 mennesker sitt eget liv i Norge og nærmere ti ganger så mange forsøker uten å lykkes.  Selvmord og selvmordsforsøk har omfattende konsekvenser for enkeltindivider og samfunnet generelt. Rundt 60 prosent av alle selvmord skjer i aldersgruppene under 50 år. Cirka 1/3 av alle selvmord begås av kvinner og 2/3 av menn. Samtidig er det cirka tre ganger flere kvinner enn menn som gjør selvmordsforsøk. Antall selvmord har gradvis økt de siste fem årene. I 2012 var antallet 523. I 2016 var antallet 614. Selvmord tar nå flere liv blant unge i Norden enn både trafikkulykker, overdoser og kreft.

Ytre faktorer kan være tap av nære relasjoner (dødsfall, skilsmisse og brudd), mobbing, fysisk eller psykisk misbruk eller andre faktorer utenifra som påvirker et menneskets oppfatning av seg selv. Indre faktorer dekker alt fra alvorlig psykisk lidelse til personlig sårbarhet, lav selvfølelse og frykt for tap av anseelse.

Ved hvert selvmord anslår man at det står omkring ti nære etterlatte og berørte tilbake. Et selvmord medfører flere belastninger sammenlignet med det etterlatte ved naturlig (forventet) død opplever.

Brå død kan oppleves traumatisk i seg selv. Selvmord er et særegent brått dødsfall i kraft av at døden er selvpåført. En stor andel etterlatte opplever også at selvmordet kommer som «lyn fra klar himmel». Det etterlater mange ubesvarte spørsmål og skaper smertefulle og kompliserte følelser som skyld og skam. Mange selvmordsetterlatte kan derfor være i risikosonen for utvikling av alvorlige psykiske og fysiske problemer.


Disse kan du kontakte om du trenger hjelp:

Kirkens SOS

22 40 00 40

på nett og telefon hele døgnet

Kors på halsen (Røde Kors)

800 33 221

på nett hele døgnet, på telefon hverdager mellom 14-20

Metal Helse

116 123

på nett og telefon hele døgnet

Ved akutte situasjoner, ring legevakten på 116 117 eller nødnummer 113.



(Kilder: leve.no, nssinfo.no, mentalhelse.no, helsenorge.no, kirkens-sos.no)