Ber om støtte til flomsikring

Kommunene i Gudbrandsdalen vil ha mer støtte fra Regjeringen for å takle problemene som klimaendringene fører med seg.

I høst gikk det hardt utover Skjåk og de andre kommunene i Ottadalen.  Foto: Tom Erik Solstad/Fjuken

Nyheter

Den nye politiske konstellasjonen Gudbrandsdalstinget, bestående av alle kommuner i Gudbrandsdalen og Oppland fylkeskommune, har bedt regjerningen om økt innsats rundt flom og naturskade.

Kommunene ber om økt innsats med flom– og skredforebyggende tiltak gjennom NVE med minst 200 millioner kroner i året utover det som er nivået i dag. De har også bedt om at det blir utredet en finansierings- og forsikringsordning som omhandler sikring og gjenoppretting av kommunal infrastruktur når det oppstår naturskade.

Henvendelsen er sendt til kommunal- og moderniseringsdepartementet, justis- og beredskapsdepartementet, landbruks- og matdepartementet, klima- og miljødepartementet, olje- og energidepartementet og Norges vassdrags- og energidirektorat.

Stort ansvar

– I de senere år har Gudbrandsdalen vært utsatt for en rekke store og ødeleggende flommer. De to største etter flommen i 1995 kom bare med to års mellomrom i 2011 og 2013. I tillegg har dalen de siste fem årene også opplevd flere ødeleggende flommer i mindre sidevassdrag med påfølgende jordskredfare som igjen skyldes en økning av kraftigere og mer intensiv lokal nedbør. Gudbrandsdalen har i så måte til fulle fått merke konsekvensene av et klima i endring. Ødelagt infrastruktur som hindrer eller hemmer alle former for kommunikasjon, evakuering fra hjem og usikkerheten om hvorvidt man kan flytte hjem igjen, skaper utrygghet og en merbelastning hos de rammede og ellers i lokalsamfunnet i tillegg til det selve hendelsen gjør, skriver lederen for Gudbrandsdalstinget, Brit Kramprud Lundgård.

Det blir poengtert at befolkningen i Gudbrandsdalen er vant å leve med naturfarene, men at det nå er belastninger og farer man ikke har kunne forestille seg for noen tiår tilbake.

– Mye kan imidlertid gjøres gjennom forebyggende sikringsarbeid og slik trygge folks hverdag. Det er derfor nødvendig at flom- og skredforebygging får økt prioritet, skriver Lundgård.

Hun sier kommunesektoren er helt eller delvis avskåret fra viktige forsikrings- og finansieringsordninger ved naturskade på kommunal infrastruktur. De er derfor avhengig av at det bevilges skjønnsmidler i støtte. De mener det ikke kan forventes at kommunene alene skal påta seg ansvaret for konsekvensene av klimaendringer med de rammene kommunene har i dag.

– Det er derfor helt nødvendig at regjeringen sammen med kommunesektoren, snarest starter arbeidet med å få utredet en egen forsikrings- og finansieringsordning for kommunal infrastruktur ved naturskade, skriver Lundgård.