Godt i gang: Arbeidet med restaurering av flyets haleparti har kommet langt. 

Tiger Moth 145 kan være tilbake på Dombås i 2020

Dovre og Lesja krigsminnesamling har vært på tur til Fetsund, nærmere bestemt til Storkeredet. Der foregår restaureringen av samlingens Tiger Moth 145.

Flyet er bygget på Kjeller flyfabrikk i 1933 og er ett av Norges mest historisk interessante fly. Det endte sin operative tjeneste for Hærens Flyvåpen den 30. april 1940. Dette etter et ublidt møte med «Moder jord» inne ved Villmansbu, nord for Dombås. Pilot Conrad Mohr kunne gå fra det ødelagte flyet uten skader. Hans mål for flyturen, som hadde startet fra isen på Lesjaskogsvatnet, var deltagelse i den videre kamp mot tyske styrker i Nord Norge. Dit kom ikke Conrad, men året etter rømte han landet og endte opp i «Little Norway» i Canada. Der utdannet han unge nordmenn til flygere i kampen mot nazismen. Conrad hadde selv et sterkt ønske om å fly operative tokt fra England, og kjempe direkte mot fienden, slik hans bror Wilhelm Mohr gjorde. I England var også planen å bli gjenforent med kona og sønnen, som nå hadde greid å flykte til Sverige. Endelig fikk han innvilget permisjon fra instruktør jobben, men dagen før avreise til England, styrter Conrad. Sammenstøtet med bakken var mye hardere en havariet ved Villmannsbu tre år tidligere. Conrad omkom momentant.

Oppstarten

Med Conrad forsvinner også mye av historien om Tiger Moth 145. Flyet var som det meste av norsk militærutstyr fra den tiden, fullstendig utdatert, og ingen brydde seg om det. I den tette bjørkeskogen var det bare sporadisk at noen gikk seg på flyet. Først tidlig på 90 tallet, etter etableringen av Dovre Krigsminneforening ble det fart i planene om å berge det som var igjen av flyet. Det var på dette tidspunktet helt ukjent for offentligheten. Ivar Angard var en av dem som startet å grave i historien rundt flyet. Motoren til flyet var fjernet av bygdefolk, men kom til rette igjen på Lesja. Fabrikkplaten indikerte at motoren hadde sittet i fly merket 145 med serienummer 158. Dette fikk mange historikere til å klø seg i hode. Dette flyet var i følge Hærens journaler inne til hovedettersyn på Kjeller, da tyske styrker overfalt flyplassen, den 9.april 1940. Dette kunne ikke være flyet som lå ved Villmannsbu. Hvem som fløy flyet var heller ikke kjent, men Tiger Moth 145 er et to-seters skolefly, og i framsetet hadde en mann med navn Arne Akersveen sittet. Hvordan de kom på sporet av han, er jeg usikker på. Arne levde helt til 2008 og Ivar Angard inviterte han til Dombås. Arne kunne detaljert fortelle hele historien. Om motorproblemene som førte til havariet. Overnattingen i Villmannsbu, og den strabasiøse turen til Fokstugu. Akersveen var egentlig militær mekaniker og sjåfør på lastebil, men full av eventyr og et sterkt ønske om å kjempe mot okkupantene hadde ført ham til flyplassen på Lesjaskog. Arne hadde også et fotografi av seg selv. Bilde hadde flygeren Conrad Mohr tatt rett etter havariet, og i bakgrunnen står Tiger Moth 145 på nesa i bjørkeskogen.

Spesiell konstruksjon

Conrad Mohr sin sønn Bill, som levde i Skottland ble kontaktet. På spørsmål om han viste noe om farens krigsinnsats i Norge, så kunne Bill vise fram tilsvarende fotografi av faren, tatt ved flyvraket i bjørkeskogen ved Villmannsbu, rett etter havariet, her var det Arne som var fotograf. At flyet ifølge dokumenter fra Kjeller var inne til ettersyn vinteren 1939/40 er nok riktig, men noen må ha jobbet på spreng for å få ferdig flyet før angrepet 9. april, og greid det. Papirene derimot, ble ikke ajourført. Flyets tjeneste etter at det evakuerte fra Kjeller og fram til det havarerte på Lesjaskogsvatnet, helt sist i måneden, er ikke kjent. Flyet var utstyrt med ekstra bensintank foran cockpit, det var det svært få Kjellerbygde Tiger Moth som hadde. Dette gav flyet et fortrinn i form av lengere rekkevidde. Det er sannsynlig at flyet fløy i kurertrafikk mellom forskjellige norske avdelinger på Østlandet og mellom Østlandet og norske avdelinger som kjempet i Trøndelag. Flyet var påmontert ski i stedet for hjul, derfor stilte flyet små krav til landingsplasser.

Liten samling med store planer

Tiger Moth 145 er egentlig Statens eiendom og sorterer innunder Forsvarsmuseet. Ivar Angard fikk 1990 til en avtale med Forsvarsmuseet, der Dovre Krigsminnesamling fikk lov til å restaurere flyet. Avtalen innehold noen føringer og betingelser for restaureringen. To av punktene var viktige: Restaureringen skulle ikke kostes av Forsvarsmuseet. Etter restaurering skulle flyet stilles ut lokalt for allmenheten.

Å restaurere et flyvrak som hadde ligget over 50 år utendørs, og i tillegg var ribbet av bygdefolk koster penger. Intensjonen var at dette arbeidet skulle utføres lokalt, på dugnad av foreningens egne folk. De startet med friskt mot, men manglende ressurser og store faglige utfordringer bremset framdriften.

I 2009 åpnet det seg en ny mulighet. Tor Nørstegård, en utflytta Lesjing med hjerte for hjembygda, tilbudte seg å overta restaureringsprosjektet. Tor hadde kunnskap fra flere prosjekter, i tillegg hadde han et team han jobbet sammen med. Eivind Svenningsen var en av dem, han hadde jobbet en del med akkurat denne typen fly, i regi av Kjeller flyhistoriske forening.

Besøket i Storkereiret

Selv om Tiger Moth 145 ankom Storkereiret i 2009, var det liten framgang å spore fram til i fjord, da Storch ’en forlot redet. Da ble millimeterverktøy erstattet av tommeverktøy. Nå har arbeidet gått raskere en noen har kunnet håpe på, De har i flere år jobbet med å skaffe deler til restaureringen. Slik sett har mange utfordringer løst seg før arbeidet i fjord ble trappet opp. Det er viktig at så mye som mulig av de originale delene fra 145 blir gjenbrukt. Når flyet ikke skal fly igjen, er det enklere. Verre er det når delene er borte eller helt ødelagt. Da blir det å skaffe deler fra andre fly av samme type, eller der det ikke finnes, eller prisen er for høy, må de lage nye deler. Tor mener at flyet, når det blir ferdig om et par år, kan inneholde ca. 30% deler av det opprinnelige 145 flyet som Mohr og Akersveen havarerte med. Flyet vil ellers få alle detaljer slik det opprinnelig var. Teamet sitter på en hel del originaltegninger fra Kjeller flyfabrikk. I tillegg til tegninger fra England og Canada. Flytypen er opprinnelig engelsk, men ble produsert på lisens i flere land, deriblant Norge. De har derfor ingen problemer med å finne ut nøyaktig hvordan flyet var bygget, selv om det nå er 85 år siden. Skulle det være noen som sitter på historie eller gjenstander de tror kan stamme fra dette flyet, så er vi svært takknemlige for å få tilgang til det. Fallskjermene som Conrad og Arne gjemte under en robåt ved Lesjaskogsvatnet er et eksempel på gjenstander med stor betydning, som har dukket fram etter at flyet kom til Fetsund. Fallskjermene ble lagt igjen til fordel for annen personlig bagasje, de ble funnet av bygdefolk, oppbevart på Lesjaverk Gard og gitt prosjektet av Per Michel Thøring for noen år siden.

Vi er heldige

Vi i Dovre og Lesja Krigsminnesamling (DLKMS) er svært heldige. Innsatsen som tidligere medlemmer i det krigshistoriske miljøet på Dombås har lagt ned og den kjempejobben som nå utføres i Storkeredet, er helt unik. Alt arbeidet utføres på dugnad. Kostnader til innkjøp av materialer, deler og utstyr er budsjettert til i underkant av 150.000,- Da vil flyet teoretisk sett være flygbart, men under ingen omstendigheter være tiltenkt andre formål en statisk utstilling. Vi blir da de første og eneste som kan stille ut et norsk fly med aktiv tjeneste fra kampene i Norge i 1940. Våre to kommuner var også blant de steder i Norge der flyaktiviteten i aprildagene 1940 var absolutt størst. Det er da naturlig at flyet stilles ut her. Spesielt når området vårt er «tappet» for historiske fly i etterkrigstiden. Den tyske Heinkelen fra Digervarden står utstilt på Gardermoen, Det britiske «Hope flyet» henger i taket på Luftfartsmuseet i Bodø. På museum i London står en annen britisk Gladiator fra Lesjaskog utstilt. På samme museum står også verdens eneste bevarte Blackburn Skua, plukket opp av Breidalsvatnet ved Grotli.

Vår jobb videre framover

Å finne et verdig sted å stille ut Tiger Moth 145, det blir vår oppgave framover. I 2020 er det 80 år siden krigen, og til da kan flyet bli ferdig. Flyet som i stor grad er bygget i tre og trukket med bomullsduk, må stå innendørs. Om ikke fullt oppvarmet, så i alle fall beskyttet mot sollys og fuktighet. Flyet vil ta opp ca. 100 kvm. I Tillegg har DLKMS også en fransk panservogn fra krigen under restaurering. Den og en noen andre eksklusive gjenstander i samlingen, fortjener en mer eksklusiv lokalisering en dagens plassering på Jora Miljøstasjon.


For å skape økt oppmerksomhet rundt restaureringen og framtidig utstillingslokaler gikk vi ut og inviterte til ekskursjonen til Fetsund. Spesielt invitert ble leder for Livsløpsstyre i Lesja, Bjørn Magnus Tordhol og Brynjar Berge, medlem av OKO i Dovre. Totalt var vi syv skuelystne som etter en grundig orientering over et bedre måltid varm mat, fikk se og røre på alt det rare som fantes mellom veggene i dette unike lokalet. Der var ryddet og rent etter standard som sikkert ville holde mattilsynets krav til bearbeiding av kjøtt og meieriprodukter. Eget snekkerverksted, egen lakkboks og eget rom for sandblåsing, var noen av fasilitetene. I snekkerverkstedet lå et imponerende puslespill av vingeribber. Disse små trerammene sitter tett i tett utover i vingene og former vingeprofilen. Hver enkel ribbe virket temmelig skjør, men sammen med vingebjelkene tåler de tilsammen mange ganger flyets vekt. Flyet er en dobbeltdekker og med vingespenn på 9 meter blir det mange ribber til sammen. Eivind, Tor og de andre i teamet jobber i Storkeredet hver onsdag kveld og annenhver lørdag. Det blir også noen økter innimellom, men da tilpasset ektefeller og familie.