Gunvor og Merete har lagt mange mil bak ny bubok i Dovre

Nesten 400 buer er nå registrert av Dovre Historielag. Lanseringen er om en knapp uke, og ildsjelene bak boka, Merete Killi Moastuen og Gunvor Gauteplass, gleder seg stort til å vise frem det de har jobbet med de siste årene.

Lansering: 11. desember lanseres den nye Buboka for Dovre på Toftemo. F.v.: Gunvor Gauteplass, Merete Killi Moastuen, og Ola Tovmo som har redigert boka.  Foto: Anne Marie Aa

Nyheter

Mye slit

De har blitt godt kjent i fjellet der de har tråkket på kryss og tvers for å finne gamle buer. Det har vært lange og slitsomme turer, spesielt for Merete som har MS.

– Men der vi har gjort funn har kreftene kommet raskt tilbake, smiler Gunvor lunt.

Det hele begynte med at Merete for ti år siden leste boka til Bjørn Wegge «201 buer og burester i Folldalsfjella». Da begynte den første tanken å spire om at dette skulle vært gjort i Dovre også. Gunvor, som er like turglad som Merete hev seg med, og tospannet har vært rundt omkring i hele fjellheimen for å registrere kjente og ukjente buer.

Sprek kjentmann: Torbjørn Moen (93) var med Merete og Gunvor på tur i fjor sommer for å vise frem forskjellige buer i Grisungdalen på Dovrefjell.  Foto: Gunvor Gauteplass

De har blitt gode venner med Wegge som nå er 82 år, og forteller at han under registreringen av sin egen bok også hadde mye dokumentasjon om buer i Dovre. Den gamle fjelloppsynsmannen synes det var stas at noen som delte interessen.

– Han skal på lanseringen, om jeg så skal reise og hente han selv, smiler Merete.

De begynte med å lete opp buene som Wegge hadde registrert.

– Og dette eskalerte jo. Vi begynte å ta kontakt med folk, og så balla det liksom på seg.

Rett etter nyttår i 2017 dro Merete til Norddalsarkivet til Ola Tovmo, og siden har det gått slag i slag frem til nå.

Merete har besøkt mange folk og skrevet ned de de hadde å fortelle.

– Å gud, kor mykjy te e ha drukke, flirer hun.

Fikk kjøre i skytefeltet

De to damene hadde allerede registrert mange buer på Dovrefjell da skytefeltet gjenstod. De tenkte mye på hvordan de skulle løse dette problemet. Så ble de oppfordret til å søke om å få kjøre Store Ringveg, søknaden ble innvilget og i seks dager i juni reiste de rundt og gjorde mange funn. Forsvaret og Oppland fylkeskommune hadde også gjort sine egne registreringer som var til god hjelp.

– Noen buer er datert fra rundt 1500, forteller Ola.

Gammelbubekkbue: Restene av bua står fremdeles.  Foto: Merete Killi Moastuen

Spennende funn

På jobb: Gunvor regisetrerer en Burest ved Dørålsvatnet.  Foto: Merete Killi Moastuen

– Vi har jublet mange ganger når vi har gjort et spennende funn, sier Merete, og forteller om et stort hus de fant gjemt bak en haug ved Tøfliøyin i Haverdalen. Muren er fem ganger ti meter med to rom og tydelig dør. På haugen ved huset har en oversikt over hele området, men ingen vet noe om dette huset. De er litt skuffet over fylket som ble varslet om funnet for to år siden, men som de enda ikke har hørt noe fra.

– Det er tydelig at det har vært stor aktivitet i området, sier Gunvor, og forteller at de har funnet flere burester lengre inn i dalen. Haverdalen er frodig, og Gunvor antyder at det kan ha vært fast bosetting der. Det kan tyde på at det har vært en ferdselsåre over fra Høvringen dit.

Klembue ved Dørålen  Foto: Merete Killi Moastuen

Noen ganger har de lett i dagesvis uten å finne noe, andre ganger har de gått seg rett på. Etterhvert har de lært litt om hvor de kunne finne spor etter burester. Første kriteriet er at det bør være en bekk eller et vatn i nærheten. Mange buer ligger også inntil en skråning eller en stor stein, ofte gravd litt inn i bakken. Enkelte av buene viser tydelig hvordan de opprinnelig så ut. Klembue i Dørålen og Gammelbubekkbue ved Skagsnebb er gode eksempler på det, der bare taket mangler. Gunvor og Merete mener de fleste av buene har vært brukt til jakt, og forteller at enkelte dovringer drev jaktguiding fra 1850 og utover, både for engelskmenn og nordmenn. Far og sønn Jo og John Ruste var en av de største på denne typen guiding. De nevner også Gunnar Rudi, men sier at det var flere andre i Dovre som drev med dette.

Tjønnbekkbue: Bua ligger mellom Gautåseter og Grimsdalshytta på Dovrefjell.  Foto: Bjørn Wegge

Det er ikke få timer de to har brukt på arbeidet med boka. Gunvor har brukt to år av sommerferien sin i tillegg til helgene.

– For meg har arbeidet med boka vært en vinn-vinn situasjon. Jeg har hatt fine turer, møtt mange folk og lært mye. Det har vært tre år som har gitt meg mye, og et prosjekt jeg har levd og åndet for, avslutter Merete.