Ny rapport lagt fram i dag:

Nå skal Norge settes på klimakur

Mindre rødt kjøtt og mer bruk av el-bil. Det er av de tiltakene som er foreslått for å få ned klimagassutslippene i Norge.

Mindre bruk av rødt kjøtt er noe av det som kan få klimagassutslippene ned.   Foto: Illustrasjonsfoto: Pixabay

Nyheter

Klimakur 2030 er en utredning av ulike tiltak og virkemidler som kan gi minst 50 prosent reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp i 2030 sammenlignet med 2005. Utredningen er på over tusen sider, og den ble fredag overlevert fra Miljødirektoratet til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Klimakur 2030 er utarbeidet av en faggruppe ledet av Miljødirektoratet, sammen med Vegdirektoratet, Kystverket, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Enova. Regjeringen skriver at ikke-kvotepliktig sektor innbefatter utslipp fra blant annet transport, landbruk, avfall og bygg og anlegg. Denne rapporten skal være et faglig underlag når regjeringen senere i år skal legge fram en stortingsmelding for hvordan den skal nå sine utslippsmål for 2030.

– Norge kan halvere ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser innen 2030 dersom atferd endres, teknologi utvikles og virkemidler innføres raskt, skriver Miljødirektoratet i en pressemelding. I Klimakur 2030 er mulige utslippsreduksjoner og tiltakskostnader for 60 ulike klimatiltak analysert. Tiltakene kan til sammen kutte utslippene med 40 millioner tonn CO2-ekvivalenter i kommende tiårsperiode.

– Mange av tiltakene forutsetter teknologiutvikling og endret atferd. Det vil si at nødvendig teknologi som dekker brukernes behov blir tilgjengelig til lavere kostnader, og at forbrukere og produsenter er villige til å etterspørre og tilby andre løsninger enn i dag. Gjennomføring av tiltakene forutsetter betydelig innsats ikke bare fra staten, men også fra kommuner, privatpersoner og næringsliv, står det i rapporten.

Jordbruk

Av tiltakene som er løftet fram er blant annet overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk, at det ikke lenger skal være lov å dyrke myrområder og å bruke husdyrgjødsel til biogassproduksjon. Redusert matsvinn er også et tiltak.

– Det gir utslippsreduksjoner fordi norsk jordbruksproduksjon reduseres når norskprodusert mat ikke lenger kastes. Dersom kostholdstiltaket utløses slik det er beregnet her, vil konsekvensene for jordbrukssektoren være betydelige. Ammekuproduksjonen vil bli hardest rammet, med en nedgang i antall dyr på nesten 70 prosent sammenlignet med dagens produksjon. Samtidig forutsettes det en økning i produksjon av frukt, grønt og korn. For noen vil endring i relativ lønnsomhet føre til at man legger om til korn/grønnsaker i den grad arealene kan benyttes til dette. Store deler av det grovfôrbaserte husdyrholdet foregår i deler av landet der de klimatiske forholdene umuliggjør slik omlegging i dag. I disse områdene vil det være sannsynlig at en betydelig andel av driften avvikles, står det i rapporten.

Det står også at norsk matproduksjon tape markedsandeler mot import dersom sektoren ikke omstiller seg i takt med kostholdsendringene og mindre matsvinn. Her blir det foreslått at økt tilgang på investeringsstøtte til produksjoner som får økt etterspørsel kan være et tiltak, og at omleggingsstøtte for de husdyrprodusentene som ønsker og har mulighet til å gå over til annen type produksjon kan også bidra til raskere omstilling

– Det vil også her være viktig å ha gode prognoser for etterspørselsendringer for å unngå langsiktige investeringer i de produksjonene som får lavere etterspørsel, står det.

Samferdsel

Det er blant annet forslag om at 30 prosent av godstransport på strekninger over 300 km skal overføres fra vei til sjø og bane, at det bør være mål om at alle nye personbiler er el-biler, flere modulvogntog og å arbeide mot flere el-biler også innen transportnæringen.

– Det er utredet et aktivitetstiltak som gjelder personbiltransporten, tiltak nullvekstmål for personbiltransporten. Med en forventing om økt befolkning og økonomisk vekst, følger også en forventing om økt persontransport. Tiltaket innebærer at persontransportveksten i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange i stedet for med personbil, står det i rapporten.

Det er også sett på å øke toglengden på Bergensbanen og Dovrebanen for å få mer gods over på bane. Jernbanedirektoratet har utredet å øke standard toglengde fra 450 meter til 600 meter på disse strekningene, og forlenge kryssingssporene. og kryssingssporforlengelser. Totalkostnad på dette er satt til å være 1,6 milliarder 2019-kroner. Det må også skaffes nye lokomotiv som kan dra tyngre tog.

Også jordbruket må ta sin del av kuttkaka. I rapporten står det at 20 prosent av klimagassutslippene i ikke-kvotepliktig sektor vil komme fra jordbruket i perioden 2021-2030. Av dette kommer om lag halvparten av utslippene fra dyrenes fordøyelse (tarmgass), en tredjedel fra gjødselhåndtering og resten fra dyrket myr med mer.

– Det er mulig å redusere utslippene i jordbrukssektoren betydelig innen 2030, men det krever rask igangsettelse av omfattende virkemidler, står det i rapporten.

Større rolle til kommunene

Kommunene skal også få en sterkere rolle som samfunnsutvikler og aktør for gjennomføring av tiltak.

– Dersom en kan vise at lokale klimatiltak også kommer kommunens innbyggere og næringsliv til gode på annet vis, for eksempel ved å bidra til bedre luftkvalitet, mindre kø, flere arbeidsplasser eller sparte driftsutgifter, kan det styrke oppslutningen om de aktuelle klimatiltakene, står det i rapporten.

Det nevnes blant annet å planlegge arealbruk, styrke bruken av gange, sykkel og kollektivtrafikk, begrense parkeringsarealer, kreve ladefunksjon til el-bil i nybygg, redusere reiser med å ha mer bruk av IT og å være en pådriver for biogassproduksjon.