14 av 21 jervehi i Oppland ligger i Nord-Gudbrandsdalen

Dette står i utkastet til forvaltningsplan for rovvilt i Oppland, som Miljødirektoratet har fått for å gi sin uttalelse.

Nord-Gudbrandsdalen er jerveprioritert område.  Foto: Skjermdump: Fylkesmannen i Innlandet/SNO

Nyheter

I forvaltningsplanen legger nemda stor vekt på verdien av utmarksbeite som ressurs, og skriver blant annet at det å innføre beitenekt må være absolutt siste utveg da dette er en hevdvunnen rett og beite er en stor del av driftsgrunnlaget til den enkelte gård.

– Det synes klart at reetableringen av rovviltbestandene har gitt den delen av landbruket som er basert på husdyrhold med utnyttelse av utmarksbeite store utfordringer i en del områder. Det gjelder derfor å finne den riktige balansen mellom beitebruk og hva som kan aksepteres av lidelse på beite. Det skal være liten risiko for rovviltangrep på beitedyra i beiteprioriterte områder, står det i planen.

Bedre regulering

De mener også at lisensfelling som virkemiddel må bli sett på.

– Jervebestanden reguleres gjennom lisensfelling, men nemnda mener at lisensfellingen fortsatt ikke har hatt tilstrekkelig bestandsregulerende effekt. I rovviltforliket går det fram at resterende kvote etter lisensfelling av jerv skal tas ut så langt det er mulig, der lisensfelling ikke gir tilfredsstillende uttelling, står det i planen.

Oppland skal ha 4 ynglinger av jerv, noe som tilsvarer omtrent 25–26 jerv i regionen før yngling. Jerveprioritert område er lagt til kommunene i Nord- og Midt-Gudbrandsdal. I tillegg skal det være fem årlige ynglinger av gaupe, med prioritert område i Valdres, Land og Jevnaker.

Oppland har grenser mot fem andre forvaltningsregioner.

– Rovdyr bruker store leveområder og beveger seg på tvers av regiongrensene. Rovviltnemnda har regelmessig samhandlet med alle tilgrensende regioner. Vi har også i økende grad blitt på påvirket av at vi ligger i randsonen til ulvesonen og det gir oss mer uforutsigbarhet i forvaltningen og utfordringer med større ulveangrep, står det i planen.


I 2019 var det registrert 22 kjente hilokaliteter av jerv i Oppland, som undersøkes hvert år.. Det ble i 2019 registrert åtte ynglinger. De siste 10 årene har bestanden av gaupe ligget rundt bestandsmålet på fem, det vil si i intervallet 3,5–7,5 familiegrupper per år. Det er ikke påvist ynglinger av ulv i Oppland i nyere tid, men regionen har hatt årlig besøk av streifindivider. Av de ulver som er felt på skadefelling i regionen, har de fleste vandret inn fra Sverige. Det er en økende trend med innvandring av ulv i rovviltregionen. Oppland har en stabil bestand av kongeørn, med hekkelokaliteter i 19 av 26 kommuner i 2018.

Økende antall dyr

Oppland er et stort sauefylke, og har nest etter Rogaland flest sauer totalt. Sommeren 2018 ble det i Norge sluppet vel 2 000 000 søyer og lam på utmarksbeite fra 12 000 besetninger. Utviklingen i Oppland er lik som ellers i landet, enhetene blir færre og større. Siden år 2000 har antallet saueprodusenter i Oppland blitt redusert med 30 prosent, samtidig har gjennomsnittlig besetningsstørrelse har økt. Fra 2010 til 2018 har antall sau per besetning økt fra 75 til 82 vinterfora sau. Antall produsenter har de siste åra stabilisert seg rundt 1.330. Nord- og Midt-Gudbrandsdalen hadde både i 2005 og i 2018 47 prosent av all sau i Oppland

Sonealternativ

Det legges fram to mulige soneringsalternativ for jerv. Alternativ 1 er dagens avgrensing med kommunene Sør-Fron, NordFron, Sel, Dovre, Lesja, Skjåk, Lom og Vågå. Alternativ 2 er kommunene Sel, Dovre, Lesja, Skjåk, Lom og Vågå. Nemda begrunner dette med at av 21 kjente hilokaliteter i Oppland i 2019 ligger 14 innenfor det prioriterte jervområdet, og det har gjennomsnittlig vært 5,1 ynglinger årlig i dette området i perioden 2012–2019.

– En av begrunnelsene for å ha et arealmessig stort jerveprioritert område, er at en kan legge opp til en viss byrdefordeling av rovviltbelastning over tid. Dette må hensyntas ved innretning av kvoter i lisensfelling, og ekstraordinære uttak i regi av Miljødirektoratet. Det prioriterte jervområdet er stort nok til å omfatte fire årlige ynglinger, men det skal samtidig etterstrebes et lavere tap av bufe til rovvilt i regionen. De mest sauetetteområdene i Sør-Gudbrandsdal er utenfor sonen og er beiteprioritert, skriver de i planen.

Flere forslag til tiltak

Det skrives også om tiltak for å redusere tap.

Rovviltnemda skriver at gjennom en bedre organisering av beitebruken med økt tilsyn og ulike tapsforebyggende tiltak i beitelagene innen organisert beitebruk, ble tapene av dyr på utmarksbeite i regionen holdt på et forholdsvis lavt nivå i perioden 1970–1990 Etter den tid har tapene blitt bortimot fordoblet, noe som nemda mener i hovedsak skyldes en vesentlig økning i rovviltbestandene og medfølgende skader på beitedyra.

– Det er ingen kjente enkelttiltak som kan sies å ha generell tapsreduserende effekt i en stor utstrekning bortsett fra de som legger opp til å skille rovvilt og beitedyr i tid og rom. Tidlig sanking er det mest aktuelle tiltaket for å skille beitedyr og rovdyr i Oppland, og har vært prøvd i flere rovviltkommuner i fylket, skriver de.

Sein slipping, inngjerding og styrt beiting, flytting av dyr og i ytterste konsekvens omlegging av produksjon nevnes også som tiltak.

Venter på uttale

Rovviltnemnda for Oppland (region 3) startet prosessen med en revisjon av forvaltningsplanen for rovvilt i region 3 i mars 2019. I september 2019 ble planen sendt ut på lokal høring. Nå er det Miljødirektoratet som skal se på den, og blant annet vurdere om planen er i samsvar med nasjonalt vedtatt rovviltpolitikk. Fylkesmannen i Innlandet skriver på sine nettsider at ingen sonegrenser er endret siden 2012, i forslaget som sendes inn til direktoratet. Rovviltnemda har hatt en gjennomgang av prioriterte virkemidler og tiltak, og det er lagt inn nye nasjonale føringer.

– Nemnda mener den oppdaterte forvaltningsplanen vil være et godt grunnlag for å ha med seg i det videre arbeidet også i eventuelle nye rovviltregioner, skriver Fylkesmannen.