Besøksstrategi for Dovrefjell: – Verneverdiene har størst vekt

Har du innspill til «Besøksstrategi for verneområdene på Dovrefjell» har du fram til 15. februar med å komme med dem.

Snøhetta er en av de store hovedattraksjonene i Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark.  

Nyheter

Dovrefjell nasjonalparkstyre har som ansvarlig forvaltningsmyndighet har lagt ut strategien på høring.

– Besøksstrategien er vår strategi for å styre og kommunisere med brukere og besøkende. Den er også en forutsetning for at vi skal kunne få midler til tilrettelegging og informasjon, skriver de på sine hjemmesider.

Utkastet som nå er på høring er skrevet i en periode på et og et halvt år.

– Prosessen har vært omfattende med involvering av næringsliv, kommuner og organisasjoner, og høring før godkjenning av Miljødirektoratet, står det på styrets hjemmesider.

De mener at det er all grunn til å tro at nasjonalparkenes naturverdier vil ha enda større attraksjonsverdi i framtida, og at et jevnt økende besøk i verneområdene på Dovrefjell og tydelige attraksjoner er en mulighet for reiselivsnæringen til å skape langsiktig vekst.

– Men da må også natur- og opplevelsesverdiene forvaltes i et langt perspektiv. Overturisme og tydelige negative effekter av reiselivets virksomhet ødelegger på kort sikt opplevelsen, og på lengre sikt et miljøbevisst og kravstort marked, står det i utkastet.

Det skal kunne legges til rette for bærekraftig næringsutvikling i planområdet som bidrag til å sikre livskraftige bygdesamfunn. Dette skal skje på en slik måte at det ikke reduserer verneverdiene. Nasjonalparkstyret sier at det ligger som prinsipp at dersom det er motstridende målsettinger mellom ivaretakelse av verneverdiene, tilrettelegging for de besøkende og lokal verdiskaping, skal ivaretakelse av verneverdiene tillegges størst vekt.

Turistene vil betrakte hele regionen som destinasjon for sitt besøk, og for dem er ensartet og forutsigbar informasjon og forvaltning viktig for gode opplevelser. Besøksstrategiens mål og tiltak er derfor forsøkt koordinert med forvaltningsmyndighetene i de nærliggende nasjonalparkene Rondane, Dovre og Reinheimen.

I utkastet står det at informasjonen om Dovrefjell-Sunndalsfjella er omfattende. Det er skilt med informasjon er spredd over store geografiske områder, brosjyrer er å finne på turistinformasjonene, og verneområdene er godt informert om av reiselivsaktører som for eksempel Nasjonalparkriket. Det er likevel utfordringer med gamle skilt og utdaterte brosjyrer, skilting i feil områder og utdaterte nettsider. Spesielt nye skilt blir sett på som viktig, og at det på informeres mer i randsonene i stedet for inne i verneområdene.

Nasjonalparkstyret sier at av alle besøkende i Dovrefjellområdet er 90 prosent tilreisende. De ti prosent lokale besøkende blir sett på som viktige ambassadører for fjellområdene.

– Langsiktig og god forvaltning av verneområdene er avhengig av at lokalbefolkningen har et nært forhold til fjellet gjennom aktiv bruk og gode opplevelser, står det i utkastet.

Nesten halvparten av de besøkende på Dovrefjell er førstegangsbesøkende. Kongsvoll, Snøheim og Viewpoint er typiske lokaliteter med høyt antall førstegangsbesøkende. Turistene besøker lokaliteter med spesielle attraksjoner, god tilrettelegging og som har lett tilgang med bil eller annen kommunikasjon. Minst 80 prosent av de besøkende på Dovrefjell følger T- merka stier.

– Dette er nyansert, men i et forsøk på å generalisere kan man si at brukergrupper som søker en form for villmarksopplevelse, som f.eks. jegere, sankere, fiskere og de som er på langtur hovedsakelig utenfor sti har en tilbøyelighet til negative holdninger rettet mot tilrettelegging, infrastruktur og menneskelig aktivitet. Disse er få, men bruker til gjengjeld store arealer og søker gjerne dypt inn i fjellet. Når forvaltningen ønsker å påvirke denne gruppen brukere er det trolig nødvendig med andre virkemidler enn tradisjonelle informasjonskanaler som skilting og brosjyrer, står det i utkastet.

De aller fleste brukerne beveger seg inn i fjellet på sommerstid. Sommermånedene juli, august og september er ved hjelp av tellere anslått å stå for 75 prosent av alle passeringer inn i verneområdene. Med unntak av en sterk økning på vinter i forbindelse med moskusturisme fra Grønbakken og Kongsvoll er ferdselen lav ellers i året. Så mye som 70 prosent av den målte ferdselen i verneområdene foregår på Hjerkinnplatået i aksen mellom Kongsvoll, Reinheim, Snøhetta og Grønnbakken. Der turen fra Snøheim til Snøhetta med 12- 13 000 personer, og ikke minst turer innover Stroplsjødalen representerer de største konsentrasjonene av besøkende.

Brukerundersøkelser viser at blant annet Nasjonalparkene Rondane og Jotunheimen er noe mer attraktive eller mer kjent enn Dovrefjell – Sunndalsfjella nasjonalpark, mens Reinheimen nasjonalpark er mindre kjent. Hovedattraksjonene i nasjonalparken er moskus, Snøhetta, Viewpoint Snøhetta, Romsdalseggen, Mardalsfossen og Åmotan. Det er rundt 10 firma som har dispensasjon til å drive moskusguiding, og årlig benytter 3000 og 3500 internasjonale og norske turister tilbudet. De aller fleste tar turen uten guiding, og i 2014 ble det beregnet at mellom 10 og 11 000 personer besøkte området for å oppleve moskus. DNT har til sammen 17 hytter i eller like utenfor verneområdene. 16 av hyttene hadde til sammen 12 654 overnattinger i 2017, Snøheim alene sto for 5 123 av dem.

Kanalisering av ferdsel er et av de viktigste tiltakene i besøksstrategien. Viewpoint er et viktig tiltak i så måte. Utkikkspunktet har i snitt 30 000 besøkende årlig.

– De besøkende skal ønskes velkommen i randsonene til verneområdene ved hjelp av attraksjonsbygging og høy kvalitet på innfallsporter, opplevelser, tilrettelegging strategisk kommunikasjon og informasjon i samarbeid med reiselivsnæringen og turistforeningene, skriver styret i sitt utkast.

En analyse fra Regional plan for Dovrefjellområdet viser at det i 2012 var 5453 fritidsboliger i planområdet. En analyse gjennomført for arbeidet med besøksstrategien viser en økning til 7542 hytter innenfor planområdet i oktober 2020. Fritidsboligene ligger spredd over hele planområdet, men med konsentrasjoner langs plangrensa. Analysen viser også at det store volumet av nye hytter er konsentrert til enkelte områder som Bjorli, Savalen og Grødalen. Inne i verneområdene ligger ca. 730 fritidsbygg. Den klart største hyttedestinasjonen er Bjorli med 1400 hytter og en brukerfrekvens mellom 30 og 50 døgn i året.