Bruktbutikken Brukbart

Lesja-Dovre vekst overtar driften av bruktbutikken som tidligere har vært lokalisert på Jora Miljøstasjon. En god løsning for alle parter, mener styringsgruppa.

Men knappe tre måneder før den kommunale start-finansieringen tar slutt, er den økonomiske fremtiden fortsatt noe uavklart.

Denne uka hadde brukbutikken på Jora Miljøstasjon sin siste åpningsdag. Fra og med neste uke blir den å finne i ny form, i nye lokaler og med nye drivere. De nye lokalene er i kontorfløyen i Industrihallen - gamle Kvalsvik-fabrikken, og det er Lesja-Dovre vekst som overtar driften, en løsning både de og Nord-Gudbrandsal renovasjon (NGR) er godt fornøyde med.

- Omsetningen i bruktbutikken har økt enormt siden den spede starten i 1994, og vi har kommet til et punkt der vi ikke greier å utnytte potensialet lenger. Vi har ikke nok ledige hender, sier konstituert daglig leder i NGR, Pål Sverre Andgard.

Han forteller at overskuddet fra bruktbutikken har gått til diverse gode formål opp gjennom årene, og at det nå selvsagt vil tilfalle Lesja-Dovre vekst. Et tett samarbeid med NGR vil fortsette.

Mangfold i arbeidsoppgaver

Prosjektgruppa i Lesja-Dovre vekst, ved leder Roger Elsrud er også svært fornøyd med avtalen, for er det noe de har nok av, så er det ledige hender. Siden VTA-arbeidsplassene på Giax ble borte i 2013 har Lesja og Dovre kommuner jobbet med å få på plass en løsning for innbyggere som av ulike årsaker faller utenom det ordinære arbeidslivet. Nå er løsningen her, i form av bruktbutikken Brukbart.

- Jeg tror dette er en god løsning, for her blir det et mangfold av arbeidsoppgaver, sier Elsrud.

- Det skal noe til at noen faller utenfor dette, mener styreleder Martin Killi.

I tillegg til drifting av selve butikken, som har åpent to dager i uka, skal det drives markedsføring. Brukbart får sin egen facebookside der informasjon legges ut kontinuerlig.

Flere varer for salg

- Vi vil fortsatt være tilknyttet Jora Miljøstasjon, og all levering av varer foregår der presiserer Jertrud Trelvik i prosjektgruppa.

I samarbeid med NGR vil de vurdere hva som er avfall, og hva som skal fraktes opp til Brukbart, slik det har vært gjort tidligere. - Men vi har større kapasitet enn NGR til å reparere, vaske og ordne varene før salg, legger Elsrud til.

Dette vil bli en vesentlig del av arbeidsoppgavene. I Industrihallen har de investert i en industrivaskemaskin, og lokaler til maling, lakking og lignende har de hos Snøhetta Element AS.

I tillegg fortsetter de vedproduksjonen sin.

Usikker økonomi

Ut 2015 er prosjektet kommunalt finansiert gjennom midler fra Lesja og Dovre. Fra og med nyttår skal det bære seg øknomisk, og både Martin Killi og Bengt Fasteraune, som har vært ildsjeler bak prosjektet, innrømmer at noe fortsatt er uavklart i forhold til økonomi.

- Hvem som faller innenfor Lesja-Dovre vekst defineres av kommunene og NAV, og det er glidende overganger både inn og ut. Det er ikke en fast gruppe, forklarer Killi.

Så lenge brukerene er tilknyttet en kommunal virksomhet, for eksempel psykisk helse, rus eller miljøarbeidertjenesten finnes det kommunale midler. Dersom det for eksempel er snakk om bosatte flyktninger skal de ha arbeidspraksis, noe det også finnes kommunale midler til. Kommer det folk via NAV-systemet bør det også følge med midler. - Økonomi er en utfordring, men veien blir til mens man går. Noe klarere svar kan jeg desverre ikke gi, sier Killi.

- Dette er en ny måte å tenke på, derfor ”henger det litt i systemet”, mener Fasteraune.

Han mener det er på sin plass å utfordre regelverk og byrakrati, og har et ønske om å fremsnakke Lesja-Dovre vekst oppover i det politiske systemet.

- Det burde kunne bli en modell andre kan følge, mener han.

Usikre på videre deltakelse

Lesja kommune er usikre på om de fortsatt skal være en del av Lesja Dovre Vekst.

Dette på bakgrunn av kommunens nye Robek-status, og at det skal gjøres store kutt i helsesektoren i Lesja. Nav i Lesja har også signalisert at de ikke har brukere de ser for seg i prosjektet på dette tidspunktet.

- Dette har vi spilt inn til interimstyret, sa rådmann Kai Ove Riise til formannskapet, da interimstyreleder Martin Killi informerte formannskapet i Lesja om prosjektet forrige uke.

Nav ønsker en dreining over til at flest mulig får arbeid eller aktivisering i ordinær bedrift.

- De som bruker dagsenteret på Lesjaskog i dag er svært fornøyd, og vil gjerne være der. Det vil være lite hensiktsmessig å tvinge noen til å reise mange mil per dag, sa Riise.

- Denne saken ble behandlet så sent som i mai, det er ikke lenge siden. Jeg har brukt mye tid på dette personlig, og vi har fått noe bra ut av det, sa Killi, tydelig fortvilt.

Han understreket at han skjønner Lesjas situasjon, men at han som leder i interimstyret ikke kan gjøre annet enn å forholde seg til at Lesja også skal være med på prosjektet.

Ordfører Steinar Tronhus mener dette må avklares med helse- og omsorgsdepartementet før det kan bli gitt et klart svar.

- Det er bra at rådmann og økonomisjef raskt tar tak i dette, og gjør oppmerksom på at det kan bli endringer. Men vi må også huske på de menneskelige sidene av saken, sa Hanne Velure (H).

Einar Utgaard (Sp) minnet om at det var flere en Navs brukere som skulle fanges opp av dette.

- Mener dere at det er en bedriftsstuktur i Lesja som gjør at dere mener det er mulig å plassere folk rundt omkring? Hvis dere mener det er det jo bra. Vi har også et arbeidsgiveransvar her som vi må huske på, sa Killi.