– Vi ser at dagens system bør forbedres. Kvaliteten på saksbehandlingen er ikke god nok og det tar for lang tid, sier utvalgsleder Roald Hopsnes i en pressemelding.

Hans utvalg leverte torsdag en utredning av Nav og Trygderetten. Der slås det fast at det må innføres en rekke nye tiltak for å få ned behandlingstiden og styrke kvaliteten på arbeidet.

– Praksis bør endres. Da kan man få et system som blir raskt og riktig, sier Hopsnes.

To hovedproblemer var bakgrunnen for at utvalget ble nedsatt. Det ene var lang saksbehandlingstid og det andre var stadig flere anket eller klaget på vedtakene.

Mjøs Person lover å følge opp

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) erkjenner at mange må vente for lenge før de får saken sin endelig avgjort.

– Jeg er særlig interessert i å ta tak i områder hvor tiltak kan iverksettes raskt, og jeg vil gå i dialog med Nav om hvordan forslagene kan følges opp, sier hun.

Utvalget foreslår blant annet:

* Færre vurderinger av samme sak i klage- og ankesystemet.

* Kvaliteten på saksbehandlingen forbedres.

* Brukernes mulighet til innsyn i egen sak og dialog med Nav bør bli bedre.

* Departementet bør legge mer vekt på kvalitet i sine styringssignaler.

* En rekke tiltak for å effektivisere saksbehandlingen i Trygderetten.

– For dårlig saksbehandling

Utvalget mener Nav har vært altfor opptatt av å oppfylle krav om å være effektive når det første vedtaket skal treffes. Det har gått på bekostning av kvalitet i saksbehandlingen – noe som igjen har ført til at folk har fått svekket tillit til etaten og at køen med anke- og klagesaker har vokst. Samtidig er prosessen ofte svært langtrukken når saken går videre.

40 prosent av påklagede vedtak blir omgjort i klage- eller ankeprosessen. Det viser at arbeidet ikke har vært godt nok i utgangspunktet, mener utvalget.

– Hensynet til effektivitet må ikke begrunne at saksbehandlingen senkes til et nivå under de lovfastsatte kravene, skriver de i rapporten.

Mange av disse temaene er imidlertid kjent stoff. Utvalget viser til en Sintef-rapport fra 2016, som påpekte mye av det samme – uten at det har hjulpet stort.

Utvalget mener det derfor er nødvendig å vurdere lovendring som kan forenkle, klargjøre og på noen områder skjerpe saksbehandlingsreglene. En skjerpet og prioritert internkontroll og helhetlig kvalitetssystem vil også bidra.

– Folk må få påvirke sin egen sak

Manglende tillit hos mange brukere er også et problem, understreker utvalget. Det er viktig at prosessen oppleves som forutsigbar, forståelig og rimelig, og at folk gis mulighet til å påvirke egen sak.

– Generelt mener utvalget at brukerne i for liten grad involveres i egne saker, og at tilgjengeligheten til de som treffer vedtakene, ikke er god nok, skriver utvalget i rapporten.

Et problem mange brukere har vært opptatt av, er at Nav henter inn medisinske vurderinger fra spesialister eller fra leger internt i Nav når man skal vurdere for eksempel saker om arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. I disse sakene vil uttalelsene være helt sentrale bevis, men disse rådgivende legene har aldri møtt brukeren selv.

Utvalget påpeker at brukeren opplever det som svært viktig å få mulighet til såkalt kontradiksjon, det vil si å belyse opplysninger eller oppklare misforståelser. Derfor foreslås det at Nav skal ha en lovfestet plikt til å forelegge opplysninger de har fått fra en rådgivende lege.

Treg Trygderett

Mens Nav har lagt så mye vekt på effektivitet at saksbehandlingen har blitt lidende, er situasjonen en annen i Trygderetten. Der har saksmengden og køene økt, og retten har i liten grad klart å tilpasse seg styringssignalene. Selv om budsjettene har økt, har saksproduksjonen ikke økt nevneverdig.

Køen er nå så lang at utvalget foreslår at det etableres et treårig prosjekt for å få unna restansene.

Utvalgets rapport sendes nå på høring.