Ulateig har skrevet ned hendelsene mellom 14. og 19. april, da tyske fallskjermhoppere skulle angripe Dombås.

– Det er en enestående krigshistorie. Veldig mye sto på spill, og Dombås var i denne perioden senter for hele krigen, forteller forfatteren, som med denne har gitt ut 25 bøker.

Moren fortalte om hendelsene

Historien har kvernet i hodet på Ulateig siden han var ung. Etter det mislykkede fremstøtet mot tyskerne, ledet av kaptein Eiliv Austlid, ble hundre lokale sivile og militære fanger holdt under tyskerne på en av Lindsø-gårdene på Dovre.

– Mor kom fra en av gårdene, og fortalte mye om hva som skjedde i disse dagene. Dovringene opplevde forferdelige ting, det var et mareritt for dem, selvsagt som for resten av landet. Jeg er glad jeg har fått skrevet ned disse historiene, og jeg tror folk får et litt annet syn på hvilken sammenheng dette hadde i krigen, sier Ulateig.

Denne intense, kaotiske perioden har ikke vært nedskrevet så detaljert før.

– Dumdristig av Austlid

Selv mener ikke Ulateig boken er så kontroversiell som noen av de andre bøkene hans har vært. Med boken motbeviser han myten om den tyske krigsmaskins ufeilbarhet de første krigsårene, og det han mener er dumdristighet fra den norske offiseren Austlid.

– Det er klart at regjeringen og Austlid ikke kom godt ut av det, og det kan hende det blir noe bråk om skildringene. Austlid var modig, og en krigshelt som ofret livet sitt. Angrepet var derimot dumdristig, som satte soldaters liv i fare, sier Ulateig.

Kaptein Eiliv Austlid mottok krigsmedaljen i 1946, og Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse, i 2009.

– Bør ære skytterlagene

Ulateig mener at andre som deltok i krigshandlingene denne perioden burde vært anerkjent for innsatsen sin. I boken omtaler han også skytterlagene i bygda, som sto rakrygget og hentet inn tyskerne.

– Det var en del dristige unge gutter som risikerte livet sitt. Noen av de sivile som kjempet, burde vært æret. Det blir jo plukket ut noen krigshelter som får medaljer og statuer, men dovringene som risikerte liv og hjem har nok fått lite oppmerksomhet, og gjort for lite ære på, mener han.

– Utnytte historien

Med all historien som befinner seg i området, mener Ulateig det kunne vært gjort mer for å benytte seg av den.

– Nå er jo Minneparken blitt utrolig fin, men det er mange steder i området som kunne vært bedre opplyst, og som kunne vært utnyttet bedre med tanke på turisme. Også skolene har sviktet i å lære bort lokalhistorien her, det var jo så mye som skjedde i området, mener Ulateig.

Han viser til et utvalg minnesteder som gjerne er godt bortgjemt, og mener det er gjort mye mer ut av krigshistorien andre steder i landet.

Viktig for Hitler

Selv om historien har vært i bakhodet lenge, har Ulateig nå jobbet konsentrert med boken i snart et år, og har beretninger fra 50-60 lokale personer.

– Det virker som det var så skremmende opplevelser at folk hadde problem med å snakke om det i ettertid. Soldatene kom fra lufta, og kunne lande hvor som helst, det var en sjokkopplevelse for dovringene, sier han.

For Adolf Hitler hastet det med å få kontroll på Dombås. Han var redd for at allierte soldattropper var på vei til Trondheim, både fra Åndalsnes og Namsos.

– Dombås var viktig for Hitler, og i denne perioden fulgte han nøye med hva som skjedde her. Etter at fallskjermsoldatene hadde landet på Hosetmoen, Fokstugu, Dombås og Slådalen, fikk de ikke kontakt med hverandre, forklarer Ulateig.

Flaks

Den dårlig planlagte aksjonen fikk et heldig utfall for Dombås, men ikke for tyskerne. Da de 184 soldatene landet på ulike steder i Lesja og Dovre, var de uvitende om at kongen, kronprinsen og regjeringen befant seg på Otta.

– Det kunne ha vært mye verre for Dombås. Hvis tyskerne hadde fått kontakt med hverandre, og koordinert et samlet angrep, kunne det sett annerledes ut der i dag, tror Ulateig.

I og med at soldatene landet så spredt, var det ikke kamper i selve Dombås. Regjeringa, kongen og kronprinsen var på vei til Åndalsnes, og tok flere sjanser på å passere tyskerne. Også de hadde flaks, mener Ulateig.

Kunne vært verre

Lesja og Lesjaskog kom verst fra bombingen som fulgte ukene etter den kritiske uken på Dombås.

I krigsårene som fulgte tror Ulateig dovringene gikk bedre overens med tyskerne enn det mange kanskje vil innrømme.

– Det kunne også gått ordentlig galt under frigjøringen. Hvis det hadde blitt kamp her, med så mange tyskere i området, så kunne tyskerne ha gjort mye skade, poengterer han.

Torsdag 4. september er det boklansering på Dombås bibliotek.