Det ble registrert en nedgang i trivsel og økning i symptomer på angst og depresjon blant barn og unge over ti år under pandemien, viser en sammenfatning av 89 studier fra siste år. Studiene viser tegn til at det over tid var en negativ utvikling etter hvert som pandemien vedvarte. Det kan bety at den hadde en slitasje eller langtidseffekt på barn og unge, oppsummerer Folkehelseinstituttet.
– I behandlingsapparatet for psykiske vansker viste studiene først en nedgang i forespørsler og deretter en mulig økning til et høyere nivå enn før pandemien. Forekomsten av spiseforstyrrelser ser ut til å ha økt i løpet av pandemien, sier prosjektleder og forsker Heid Nøkleby i FHI.
Det er dessuten fortsatt mye som tyder på at voldshendelser ble underrapportert under pandemien. Nedstenging og restriksjoner ga færre muligheter til å oppdage vold i familier.
– Resultatene tyder på at færre voldsutsatte enn normalt søkte hjelp, og færre tilfeller av vold eller overgrep mot barn og unge ble fanget opp i skole-, helse- og sosialtjenestene, sier Nøkleby.
Den tredje og foreløpig siste rapporten fra Folkehelseinstituttet sammenfatter 89 studier fra siste år. I tillegg blir funnene sammenfattet fra de to tidligere rapportene, totalt 265 studier. Det er fortsatt flest publikasjoner fra første halvdel av pandemien.