Han ble ikke født med en sykkel mellom bena, men det er ikke langt i fra. Få har så god kontroll på sykkelen sin som Mattias Einbu (24).

SE VIDEO NEDERST I ARTIKKELEN

Allerede som treåring fikk han sin første tohjulssykkel. Når jevnaldringene tråkket rundt på trehjulssykkel, dro Mattias sykkelen sin opp gårdsveien, satte seg på setet, slapp pedalene og suste nedover.

Da han fylte fem fikk han sin første BMX.

– Jeg hadde ønsket meg en triksesykkel lenge. Og da jeg hadde bursdag, fikk jeg beskjed om å følge en lang, rød tråd, som gikk over hauger og fjell på gården her. I alle fall føltes det slik. Enden av tråden var inne på verkstedet, der det stod en BMX. Jeg husker godt hvor glad jeg ble. Så da var det rett ut for å bygge hopp, og se hvordan det funket, sier han.

Gløden var tent, og Mattias visste han hadde funnet sin lidenskap i livet.

Knuste hodet

Det har gått hardt for seg enkelte ganger. Da han var sju år falt han med hodet ned i en steintrapp fra luftuttaket til ventilasjonen på Singsaker skole i Trondheim.

– Jeg knuste hodet fra her og ned, sier Mattias, og drar fingeren fra toppen av issen og ned i nakken.

Han ble liggende tre uker på sykehus med hukommelsestap. Han fikk ikke varige men, men tror at migreneanfallene han fikk i ettertid har sammenheng med episoden.

Mattias har aldri vært i ro ifølge han selv, og syklingen er hans måte å avreagere på. Det er mange grener innen frisykling, som Biketrial, MBX, Dirtstreet og Downhill. Mattias greier ikke å bestemme seg for bare en gren, han vil gjerne mikse fritt fra alle. Derfor bygger han sine egne sykler, slik at han alltid har en sykkel som er tilpasset hans behov.

Show og konkurranser

Mattias har både konkurrert og kjørt show, men de siste årene har han av personlige grunner tatt det mer med ro.

Han har fortsatt samme følelsen når han setter seg på en sykkel, som da han var tre år og kunne slippe pedalene og kjøre selv.

– Den frihetsfølelsen, den er fortsatt der, og det er den jeg prøver å bevare. Å terpe på triks blir altfor ensformig for meg. Jeg har vært mer slik happy, go lucky. Går det ikke, så går det ikke. Og går det, så gikk det, sier han og smiler.

Trønderlesjing

Foreldrene skilte seg da han var liten og sykkeltalentet vokste opp hos moren i Trøndelag. Faren er fra gården Silli på Lesja. Dit flyttet Mattias for snart et halvt år siden, og har nå gjort lesjing av seg. Han er utdannet biloppretter og flyttet til Trondheim da han ble lærling og fikk jobb.

– Jeg jobbet i syv år med kvelds- og nattarbeid. Til slutt så ville ikke kroppen mer. Jeg mistet meg selv mer og mer, og var dypt nede psykisk. Jeg fant ut at skulle jeg ha mulighet til å bli frisk, måtte jeg si opp jobben og starte fra null igjen, sier han.

Unggutten er klar på at han ikke vil motta penger fra staten og har ikke gått arbeidsledig én dag.

– Det er ikke meg å bare gå og klø task, som de sier på trøndersk. Faren min snakket med de på Dombås Bil, som var på utkikk etter en biloppretter. Slik kom jeg vekk fra det gamle miljøet. Så kan en jo ta vare på det en vil fra det, og heller bygge nytt.

Seks sykler

Mattias har seks sykler som han satt sammen selv, to downhill- sykler, en BMX, En Fixi (en ribbet racer uten bremser med tvangs- trøer), en trialsykkel og en kombi dirt-/streetsykkel. BMX-sykkelen bruker Mattias for å få fart og refleksene på G, som han sier.

Det artigeste showet han har vært med på i karrieren var inne på et kjøpesenter der de fikk bruke interiøret fritt. Sykkelakrobatene trikset på rulletrappa og hoppet fra etasje til etasje på gelendrene.

I to år var han med i et trialteam og syklet show over hele Norge. Han så hvordan det lyste opp i øynene til mange som kom og så på. Den gnisten har han lyst til å videreføre i farens hjembygd.

Vil bygge miljø på Lesja

Mattias har tanker om å bygge en trial- og dirtpark hjemme på Silli for bygdas unger og ungdom. Både for de minste og for mer viderekomne.

– Jeg håper å få til kurs, stevner og ikke minst norgescup i trial her på gården, sier han.

Han presiserer at her trenger en ikke ha spesielle sykler eller dyrt utstyr for å være med. Her kan en komme med en vanlig sykkel.

– Det kommer ikke an på hvilken sykkel du sykler på, men hvordan du sykler. En trenger ikke det beste utstyret for å være best. Jeg har bygd opp mine egne sykler, som har slått utøvere som har sykler til flere tusen, sier Mattias.

I Lesja har han enda ikke fått prøvd ut terrenget nok, noe han har planer om å forandre på. Men den gamle Slådalsveien rett ned fra Bøsetrene har han kjørt.

– I terrenget prøver jeg å finne flekker med bart fjell uten mose på. Trær og alt kan brukes så lenge det tåler vekta av den 10 kilos tunge sykkelen, sier Mattias.

Sunt å være redd

– Mange sier at du ikke må være redd når du driver med dette, men du må være litt redd, ellers kan du skade deg. Det er en hårfin balanse, for er du for redd, kan du også skade deg. En må regne med å falle, og ja, en kan brekke noe. Men det er verdt hvert eneste sekund, sier han.

Et minimum av beskyttelse må man ha. Ryggskinne og hjelm har han bestandig på.

Selv bruker han syklingen til rekreasjon, for å stenge resten av verden ute. På sykkelen er det kun han som er til. Det er viktig å leve i nuet. Syklingen har gjort han sterk i beina og gitt en unik kroppsbeherskelse og balanse. Mattias leker seg på sykkelen, for han er det viktigst.

– Det skal være artig, sier han.

Flying pistol from Odd Erik Brandli on Vimeo.

Mattias tar salto over tante Solrun, bestefar Åsmund og far Arild. Foto: Lokalavisa Vigga