Torsdag arrangerte Lesja og Dovre kommuner i samarbeid med folkeaskjonen Ny rovdyrpolitkk rovdyrdebatt på Lesja.

Noen av poengene som kom frem fra debatten var mistillit mellom forvaltningen og bøndene, lisensjakt på jerv må prioriteres, og det må være enighet om tellingen av jerv.

Innledningsvis håpet ordfører i Lesja, Steinar Tronhus, på at partene etterhvert kunne komme til en felles forståelse.

– Når det gjelder rovviltforliket, så er dialog viktig, fordi Stortinget har vedtatt en krevende målsetning for norsk rovviltpolitikk. Vi skal ta vare på både beitenæring og rovvilt. Det er vanskelig, kanskje nærmest umulig å oppnå fullstendig ro i rovdyrpolitikken, sa Tine Sundtoft (H) innledningsvis.

Hun mener at mye fungerer godt i dag, men at flere ting kan forbedres.

Vil ha endring i rovviltpolitikken

Ministeren ble utfordret på flere ting fra panelet. Arnfinn Beito, fylkesleder i Oppland Sau og Geit håpet det kunne bli en felles forståelse og mål uten å hakke hverandre.

Einar Frogner, rovviltansvarlig i Norges Bondelag, mente jervebestanden i Hedmark og Oppland er ute av kontroll, med 2,5 ganger mer enn bestandsmålet.

– Her må det skje noe fort. Skadetallene i fylkene er store, altfor store, sa Frogner innledningsvis.

Leder i norsk Bonde- og småbrukarlag, Merete Furuberg, var bekymret for de store psykiske lidelsene bønder går gjennom ved store rovdyrtap. Furuberg vil ha jerveantallet ned til bestandsmålet, og mener at det ikke går an å leve sammen med ulv.

– Vi må få endring, vi skal ha matproduksjon og beiteressurser i skog og fjell, sa Furuberg til stor applaus fra salen.

Stortingsrepresentan Reidun Gravberg (Ap) har tidligere sittet i rovviltnemnda. Hun mente en av utfordringene var det høye konfliktnivået.

En del av økosystemet

Stortingsrepresentant Marit Arnstad (Sp) kom med flere spørsmål og utfordringer til Sundtoft gjennom kvelden. Arnstad mente hovedproblemet i dagens rovdyrdebatt er at forlikene om rovdyr ikke blir fulgt.

Øystein Folden, leder for Naturvernforbundet i Møre og Romsdal mente det var et sjansespill å ikke ha store rovdyr.

– Store rovdyr er en del av økosystemet, og uten store rovdyr blir økosystemene mindre robust. Faren for sammenbrudd i økosystemet øker. Et sånn sjansespill kan vi ikke gi oss inn på, sa Folden.

Han mente det måtte mer til enn en saueflokk for å holde kulturlandskapet ved like. Han ville ha storfe ut på utmarksbeite. Folden ville også ha bufferområder, uten mål om yngling men med rovdyr.

– Uetisk

Øyvind Gaden fra Mattilsynet region Øst var eneste som representerte forvaltningen i panelet. Han var opptatt av dyrevelferden, og mente at det allerede var for sent for tiltak etter kadaver er funnet, det må gjøres i forkant.

– Mattilsynet nasjonalt har de siste to årene skriftlig pekt på at det rovpolitiske forliket ikke fungerer. Mattilsynet skal arbeide for å forebygge risiko, og ønsker å være i forkant, men som det står i brevet til departementet, har vi opplevd det som svært krevende og nærmest umulig. Å vente til akutte skader er inntruffet før det kan skje noe, før det kan pålegges tiltak, er etter vår mening etisk uansvarlig, sa Gaden.

Fortsette prøveperioden

Etter en debattrunde med panelet, ledet av ordstyrer Åge Tøndevoldshagen, var det flere tilskuere som hadde innlegg og spørsmål. En av dem var Eirik Setrom fra Lesjaskog,

– På barmark er det ikke noe som heter effektivt uttak. En må ha sporsnø for å klare å ta ut jerv. Når det gjelder båsfangst på jerv, skal den ses etter ganger i døgnet. Det er eldre på sjukeheimer i landet som ikke blir sett etter to ganger i døgnet, sa Setrom.

Han var tydelig på at prøveprøsjektet med bruk av viltkamera med sms-varsling ved båsfangst måtte bli vedvarende etter prøveperioden.

Sundtoft mente det var viktig å ta med erfaringene fra prøveperioden.

– La oss nå få teste ut dette, og se om det fungerer, ba Sundtoft.

Må bli enige om tellingen

Pål Kjorstad fra Sør-Fron var frustrert over at midlene som er satt av i statsbudsjettet til frivillig omstilling for bønder i rovviltprioriterte områder.

– Omstilling er det verste ordet jeg vet om! Hva skjer praktisk da, Tine, om jeg slutter, og den og den slutter, hva med den som er igjen da, den må slutte den og. Det er avvikling det, omstilling! Dere må slutte å gi tilskudd til omstilling, hvis vi skal ha beitbruk i Norge, sa Kjorstad

Han var skuffet over jervetallet som var omdiskutert.

– Jeg har vært med i så mange år, at jeg har lært meg tallet 6,4. Det er så mange jerv det er fysisk per jerveyngling. Og hvor er den jerven da? Det er ikke bare tre jerv per yngling, mor, far og sønn, sa Kjorstad til applaus fra salen.

Han mente det var alt for mange jerv i Oppland, med 10 ynglinger registrert i 2015. Bestandsmålet i region 3, som Oppland hører til, er fire ynglinger per år.

Statsråd Sundtoft var enig i at det måtte enes om tellingen av antall ynglinger.

– Så vi ikke sitter her om et år og diskuterer akkurat det samme, mente Sundtoft.

Hun poengterte også at noen av grepene som var gjort hadde fungert, og viste at tapstallene hadde gått ned.

Truet med å gå rettens vei

Ordfører i Lom, Bjarne Eiolf Holø, hadde med brev fra kommunen til statsråd Sundtoft.

– Dagens rovviltforvaltning er en trussel mot både landbruksnæringen, reiselivsnæreingen og forvaltningen av nasjonalparkene. Dette kan vi ikke lenger finne oss i. Om staten ved regjeringen ikke tar nødvendig grep for å få kontroll med rovviltforvaltninga og sikre at store naturressurser i forma av utmarksbeite kan nyttes av husdyrnæringen, blir kommunene tvunget til å gå rettens vi for at lokalsamfunnet skal få tilbake styringen av disse ressursene, sto det blant annet i brevet.

Rolv Kristen Øygard, avtroppende ordfører i Skjåk, mente kravet for å registrere jerv var for strengt, og at det derfor var mer jerv enn det som er dokumentert.

Konkrete ting

Ordstyrer Åge Tøndevoldshagen utfordret panelet på konkrete ting de skulle ta med seg og jobbe videre med etter møtet.

Furuberg ville gå oftere på Stortinget og minne om hvordan hverdagen til bøndene er, og få på plass et støtteapparat rundt bøndene som trenger det etter større tap til rovdyr.

Arnstad ville forenkle lisensjakten og sørge for å regulere rovdyr slik en gjør med annet vilt.

Sundtoft mener det er nyttig med slike møter, og mente hun hadde mange konkrete ting å ta med seg i det videre arbeidet. Blant dem var å bygge opp tillit med dialog, lisensfelling av jerv, se nærmere på motorferdsel i utmark ved lisensjakt og evaluering av de regionale rovviltnemndene.

Eirik Setrom fra Lesjaskog mente det ikke var effektivt uttak av jerv på barmark.
Vel 250 personer møtte til debatt i Lesja kulturhus. Arrangørene var svært fornøyde med fremmøtet.
Pål Kjorstad fra Sør-Fron mente omstilling var lik avvikling.
Leder i norsk Bonde- og småbrukarlag Merete Furuberg til venstre, klima- og miljøminister Tine Sundtoft til høyre.
Ordfører i Lom, Bjarne Eiolf Holø.
Karl Øygarden på Lesjaskog i folkeaskjonen Ny rovdyrpolitikk arrangerte debatten i samarbeid med Lesja kommune.