Hun er opprinnelig Dombåsjente, men flyttet til Haugesund for syv år siden.

– Jeg flyttet hit sammen med datteren min, Angelica, som nå har blitt 10 år gammel. Jeg har alltid hatt et nært forhold til mamma, og hun giftet seg hit da jeg gikk gravid. Jeg var mye på besøk, og fant fort ut at Haugesund var en by som passet meg perfekt. Siden det ikke var så mange jobbtilbud på Dombås på den tiden, så tenkte jeg at det ikke ville skade å prøve. Og det angrer jeg ikke et sekund på. Her i Haugesund traff jeg mine beste venner jeg ikke engang viste jeg manglet i livet mitt, og min kjære mann, Sigve og sønnene hans, forteller Tonje.

I dag har hun fast jobb i Statens Vegvesen, på avdelingen for kjøretøy, og der stortrives hun.

– Det eneste jeg virkelig savner, er vinterene på Dombås. Her er det lite eller ingen snø. I starten var dette helt topp, men nå kjenner jeg savnet. Så det blir nok en Dombåstur i løpet av vinteren. Jeg savner å stå på spark, smiler hun.

Kattedrapene

Tonje begynte å blogge i august, fordi hun ble så opprørt over de groteske kattedrapene som foregikk i bydelen hun bor i. Politiet fant aldri ut hvem som stod bak, og henla saken.

– Jeg skjønte fort at dette var en person ikke som ga seg, og jeg ville sette himmel og jord i bevegelse for at saken ikke ble glemt, og at gjerningsmannen skulle bli tatt og få sin straff. Jeg startet bloggen for å få fokus på kattedrapssaken, og for å holde den varm i media, forteller Tonje. Og media var interessert i den engasjerte damen. Hun har vært intervjuet av flere av de største mediekanalene, både på nettet, på tv, i radio og aviser.

– Det har blitt så mange forskjellige at jeg helt har mistet oversikten, men jeg har blitt vant med media, for å si det sånn, sier Tonje nøkternt.

Dusør

Hun har alltid vært en kattejente fra den dagen hun ble født.

– Jeg har brent for disse dyrene siden jeg var liten, og det var nettopp derfor jeg tok kattedrapsaken i Haugesund i egne hender, sammen med dyrebeskyttelsen Haugaland. Fire katter ble i løpet av mai-juni funnet brutalt drept i området jeg bor i, forteller hun.

Kattene ble strategisk plassert på steder der barn på vei til skole og barnehage ferdes.

– Min teori er at kattedrapsmannen plasserte disse rundt så folk skulle se "troféene" hans. Drapene ble styggere og styggere, og til slutt orket jeg ikke mer. Politiet tok ikke saken seriøst, og brukte få ressurser på å ta gjerningsmannen. Jeg har vært svært opptatt av seriemordere gjennom oppvektsen, og jeg forsto fort alvoret. Når et menneske kan gjøre dette mot uskyldige dyr, så er ikke veien lang før han kan gå på et mennekse neste gang, mener Tonje.

Hun tok kontakt med alle medier hun fant, og saken ble blåst opp både i VG, Dagbladet og diverse nettaviser.

– Vi samlet inn en dusør på 10 000 kroner, som skulle gå til personen som kunne komme med tips som førte til at kattedrapsmannen ble tatt. Vi begynte også å gå "kattevakter" på nattestid, for å forhindre nye drap, og for å kanskje få klarhet i hvem som kunne stå bak, men dessverre uten hell, sier hun.

Tonje ble kontaktet av NRK Brennpunkt som holdt på med en dokumentar angående kattedrap. De hadde da vært rundt i verden for å se på hvordan politiet håndterer tilsvarende saker i utlandet i forhold til her i Norge. Hovedfokuset i dokumentaren var hvor ille det kunne gå, om ikke de som utfører slike handlinger mot dyr ikke ble tatt i tide.

– Jeg ble med i denne dokumentaren, og hadde tv-teamet på besøk i to dager. De dagene var svært lærerike for meg. Og jeg sitter nå nærmest på en mastergrad i kattedrapsmenn sammen med brennpunktredaksjonen, sier Tonje.

Programmet ble sendt på luften i oktober, og heter Bare et dyr.

Fant partert katt

For noen uker siden fikk hun en sjokkartet opplevelse, rett utenfor stuedøren.

– Jeg skulle på jobb, og oppdaget jeg at det lå noe utenfor døren min. Det var for mørkt til å se hva det var, så jeg gikk ut fra at det var en plastikkpose som hadde blåst dit. Da det ble litt lysere ute og jeg var på tur ut, fikk jeg et syn jeg aldri vil glemme. En partert og halshugget katt, lå på trappa. Beinene var revet av, halen var kuttet av, og alle delene var strategisk plassert ved siden av den. I tillegg var hjertet dratt ut, og plassert øverst på katteliket. Det gikk kaldt nedover nyggen min. Jeg forsto med en gang hvem som sto bak, forteller hun rystet.

Hun skjønte at det var kattedrapsmannen hun hadde brukt så mye tid og energi på å ta, som hadde vært på ferde. Nå hadde han i tillegg oppsøkt henne hjemme, og lagt igjen en grotesk hilsen.

– Synet var brutalt, og det overgikk de fire andre drapene vi har jobbet med tidligere, sier hun.

Etterforskning

Tonje ringte umiddelbart politiet som kom og tok bilder, og sendte katten til obduksjon. Deretter var mediasirkuset igang.

– Jeg ble nedringt av alle landets aviser, radioer og tv kanaler. Denne dagen husker jeg svært lite av, jeg svarte i telefonen og ga interjuver på autopilot. Jeg var ganske sjokkert. Navnet mitt har blitt godt kjent siden oppstarten av bloggen, så derfor var denne saken ekstra intressant for media denne gangen, sier hun.

Etterforskningen av saken pågår fremdeles, og Tonje forteller at gjerningspersonen enda ikke er tatt.

– Ingen har sett eller hørt noe, og det er utrolig frustrerende. Men jeg er ikke redd. Jeg kjemper videre. Jeg vet at en dag, da tar vi han. Jeg har også NOAH i ryggen om politiet velger å henlegge saken, så vi får se hva som skjer videre. Jeg lever i håpet på at dette snart er over. Denne personen trenger seriøst hjelp, sier hun alvorlig.

Tonje mener at Norge trenger dyrepoliti, og at det skal være en egen etat som består av jurister, veterinærer, politi og etterforskere.

– Jeg tror mange stygge saker her i landet kunne blitt løst om vi hadde hatt noe som fungerte.

Kjærlighet ved første blikk

Tonje fikk sin første katt da hun var fire år.

– Det var kjærlighet ved første blikk, og han fikk navnet Tommy. Jeg hadde ikke søsken da jeg var liten, så kattene ble mine småbrødre. Det ble de behandlet som også. De vokste opp i dukkevognen min. Og det er ingen andre i verden jeg har gitt så mye kjærlighet til som kattene jeg har hatt oppover årene. Eller frem til jeg ble mamma, vel og merke, smiler Tonje.

På det meste har hun hatt seks katter, som alle har blitt over 15 år. Nå har hun tre, Tigergutt, Tøffy og Gråpus. Sistnevnte var en hjemløs katt, som plutselig en dag dukket opp utenfor huset hennes, sulten og livredd.

– Jeg brukte over halvannet år på å få han tam, og nå går han inn og ut som han vil. Jeg er veldig tålmodig når det kommer til dyrene, sier hun.

Motvekt til rosabloggerne

Etter kattesaken har hun tatt opp flere temaer hun brenner for. Alt fra hvordan hun mener mennesker utnytter dyr innenfor matproduksjon, kosmetikk, klær og lignende. Hun har også blogget en del om politikk før valget, og er medlem av Miljøpartiet de grønne.

– De fleste blogger om sminken, klærne og tingene du bare må ha, mens jeg setter fokus på ting jeg synes er viktig. Jeg forsøker å gjøre folk bevisste på hvor tingene, sminken og klærne kommer fra. Det blir ofte glemt oppi det hele. Bevisstgjøring er nøkkelen, og det er den jeg fronter. Dyr og deres manglende rettigheter i Norge, og ellers i verden, sier Tonje.

Det mest leste og delte innlegget hennes har nå over 50 000 delinger på facebook. Innlegget heter " Aldri kjøp en Canada Goose jakke", og fokuset i dette innlegget går på hvordan disse jakkene blir laget.

– Jeg er en stor pelsmotstander, og legger ikke mye i mellom for å få frem budskapene jeg mener forbrukere bør sette seg inn i, før de bruker penger på dyrs lidelser, sier hun engasjert.

Hun har også hatt flere innlegg som har kommet opp i tusenvis av delinger. Blant annet et som omhandler sminke fra forskjellige merker.

Det meste positivt

– Jeg har hatt over 2 700 kommentarer på bloggen så langt. Jeg vil si at 90 prosent av disse har vært positive. De negative er som regel fra "anonyme", som skriver bare for å være slemme. De har aldri gode argumenter, så det er ofte ting blir skrevet bare for at de vil hevde seg på en eller annen måte. Men slik er det på alle nettsteder. Man kan ikke forvente å bare få positive tilbakemeldinger hele veien. I alle fall ikke når jeg setter fokus på de sakene jeg velger å belyse. Jeg har også mottatt trusler, men har nå etterhvert klart å skille seriøse fra de useriøse. De som bare skriver for å være stygge, havner rett i søpla, og jeg tar meg ikke bryet med å publisere de engang. Det er forskjell på å være konstruktiv, og på å være et ”nettroll”, som bare vil være stygg, sier Tonje.

De fleste som følger bloggen hennes er mennesker som er opptatt av dyrevern, men det er også en del unge jenter som synes det hun holder på med er spennende og engasjerende.

– Jeg har opparbeidet meg en gruppe med faste lesere. Jeg har rekruttert mange til å jobbe med dyrevern etter jeg startet opp bloggen, og får daglig mail om at bloggen min har gitt dem et spark bak og åpnet øynene deres. Det er så mye som folk ikke vet, og det er nettopp denne manglende kunnskapen jeg tar for meg. Flere av de som leser er også ordinære mennesker som bare er nysgjerrige. På det meste har jeg hatt 120 000 sidevisninger på en dag, og jeg har nå flere ganger vært på førsteplass på blogglisten i Norge, sier hun.

Støtende bilder

Tonje har stor tro på virkemidler i form av bilder og videoer.

– Jeg tror jeg har den eneste bloggen i Norge der man får en advarsel om sterkt innhold før man kommer inn på den. Jeg vil vise folk virkeligheten. Alt er ikke gull og grønne skoger. Tvert om. Det er så mye som blir dysset ned i forhold til misbruk av dyr, og jeg vil bidra til å få dette frem i lyset. Dyrene har følelser og tanker på lik linje med oss mennesker, og de skal behandles deretter, sier kattekvinnen Tonje.

På Wikipedia står det om Catwoman: Kattekvinnen er en kriger med en katts styrke, som jager gjennom natten på jakt etter rettferdighet. Akkurat som Tonje.

Tar mye tid

– Jeg er opptatt av litt forskjellig, men hobbyen nå er jo så klart bloggen. Den tar utrolig med tid. Jeg er ellers en hjemmekjær person som liker å være sammen med familien, eller være ute med mine gode venninner. Trening var også en stor hobby for en tid tilbake, men jeg falt av lasset tildigere i vår. Det er en interesse jeg har planer om å ta opp igjen ganske snart. Jeg elsker å løfte vekter. Mitt store forbilde fra barndommen, er Arnold Schwarzenegger, ler hun.

Ellers er hun veldig glad i å reise, og hun og mannen er ofte på weekendturer rundt om i verden.

– Det passer meg perfekt at jeg bor 20 minutter unna flyplassen, og kan reise hvor jeg vil, nesten når jeg vil, sier hun.

I jula skal hun være hjemme og bare kose seg sammen med familien og dyrene. Hun er som katten, glad i kos og varme, og lander som regel på føttene samme hva hun kaster seg ut i.