Meister er født og oppvokst i Stavanger, med tysk far og norsk mor. Da han var seks år sendte faren han på kveldsskole for tegning og maling. Siden har han tegnet og malt hele livet. Han var en eventyrlysten ung gutt, og tok bare femten år gammel sertifikatet for seilfly. Da han ble 16 meldte han seg inn i Heimevernets ungdomsavdeling, og havnet flere år senere på Heimevernsskolen på Dombås.

Morgan Kane

– De siste årene jeg var på Dombås, dukket det opp noen pocketbøker, som alle snakket om og leste. De handlet om en kar som het Morgan Kane, som jeg leste med stor iver. Min første tanke var at dette kunne bli ypperlige filmer, omtrent som James Bond, som var det store navnet på den tiden, sier Meister.

En dag fikk han se et foto av mannen bak Morgan Kane bøkene. Det var nordmannen Kjell Hallbing, som skrev under psevdonymet Louis Masterson.

Noen måneder senere sendte Meister uoppfordret en ferdigtegnet serie av Kane til Hallbing, og ventet med spenning på responsen han ville få.

– Realistisk som jeg er, var returporto selvsagt vedlagt, smiler han.

Resten er historie, Meister ble så godt mottatt av Hallbing at han illustrerte alle pocketbøkene og serieheftene som ble utgitt etterpå. Senere fortsatte han å illustrere bøkene om Kanes ukjente sønn, Diablito. I disse dager er det også en nyutgivelse av et tegneseriealbum av Morgan Kane i handelen, tegnet i 1976. Han har også vært illustratør for Vi Menn, Det Nye, Norsk Ukeblad, Western Extra, Metzgar, Bladkompaniet og Romantikk, for å nevne noen. Han ble snart anerkjent også utenom landets grenser, og utenlandske magasiner og videoprodusenter hev seg på.

– I en periode kunne jeg ikke gå inn på en videoutleie-sjappe uten å konstatere at minst halvparten av omslagene var gjort av meg, forteller Meister.

Heimevernsskolen

Ernst Meister kom til Heimevernsskolen på Dombås i 1964, og ble værende i seks år. Her ble han kjent med daværende løyntnant Knut Trelvik, som han var mye sammen med både i arbeid og fritid.

– Trelvik ble kalt Jålla blant sine våpenbrødre, eller Jålla Ky, som han likte å kalle seg selv, minnes Meister.

Sammen hadde de mye moro, men opplevde også hvor hardt det var å være instruktør under geriljakursene de hadde på Dovrefjell. Meister beskriver Trelvik som en mann som ute i felten drev beinhardt både elever, medbefal, og ikke minst seg selv. Han var en mann som kjente fjellet og de uberegnelige værforholdene der godt. En gang da de hadde de gått seg bort og havnet i Storstyggsvånådalen, ble Trelviks lokalkunnskap avgjørende for at mannskapet kom frem i live. I 20 kuldegrader og storm, måtte de fire hverandre ned en bratt fjellskrent, med Trelvik som sistemann. Det endte bra, og alle soldatene kom seg trygt frem til Snøheim.

Meister har samlet alle historiene på sin egen hjemmeside. Der skriver han både om sin tid som yrkesmilitær, og sin karriere som kunstner.

Støvlenes død

Både Trelvik og Meister var spregningseksperter, og hadde mange kurs med soldatene som var innom HV-skolen. En artig historie er da Meisters amerikanske fallskjermstøvler fikk sitt endelikt. Støvlene ble etter hvert helt nedslitte, og til slutt sprakk tåhetta, så odøren sev ut.

– Disse rakørretstøvlene dine har tjent deg trofast i mange år nå, og fortjener en verdig avgang. Vi sprenger dem, avgjorde Trelvik bestemt.

Og slik ble det. Støvlene ble fraktet til Øyan, og plassert på en mosegrodd stubbe. Først ble de skutt på med hagle, men da de fremdeles ikke var helt avlivet, fikk de to knallskudd, før det hele ble avgjort med å putte to halve dynamittkubber nedi.

– Vi hilste til luen, stramme som gardister, helt til det smalt og sanden fløy himmelhøyt. Støvlene ble garantert avlivet, minnes Meister.

Ikånn-Jo

Det mange nok husker Ernst Meister for, var hans nære forhold til naturen og til dyr. Da han var på Dombås hadde han en stor schäfer som het Kim, og ikke minst et lite ekorn han ble kjent med og oppdro.

– Småen, som han ble kalt, bodde i en ullforet lærhanske på bordet mitt. Og jeg ble kalt for Ikånn-Jo så lenge den var der. Jeg hadde som forutsetning av dyret skulle komme seg ut i det fri, så snart den var moden for det, sier Meister.

Han hadde tilfeldig lest en artikkel der det stod at ekornunger hadde høydeskrekk, og at moren måtte lære dem å klatre i trær.

– Det viste seg å stemme. Ekornet var faktisk så redd for treklatring at jeg måtte lære ham det. Jeg fikk i ettertid høre om en episode en gang det var telefon til meg. Soldaten som var på vakt hadde svart:

– Sersjanten er ikke til stede for øyeblikket. Han driver og klatrer omkring oppe i toppen av trærne, oppe i skauen, bak skolen et sted.

Naturmann

Meister likte seg godt i fjellene rundt Heimevernsskolen, og gikk i gjennomsnitt ni mil i uka på ski. Han kjenner godt til gamle fjellveien, Grønseterhø, Hardbakken og områdene rundt Snøhetta.

Ellers var han med og starte drilltropp på Dombås, for de unge jentene trengte noen som kunne lære dem å marsjere. Da var Heimevernskolens karer lette å ty til. Ernst Meister og Amund Flesvik lærte jentene å gå i takt og til toner.

Laos-krigen

Meister sluttet på Heimevernsskolen i 1970, og ble amerikansk offiser i Special Forces, US Army, der han fikk delta i hemmelige operasjoner inne i Laos. Han tilhørte en militær enhet som utførte oppklaring i og omkring Annam-fjellene under Laos-krigen. En krig som på mange måter var hardere enn Vitenam-krigen, men som fikk liten oppmerksomhet fra mediene.

Meister ble stygt såret i der i 1972, et prosjektil gikk inn like ved magen, og utslagssåret i ryggen var enormt. Det var et under at han i det hele tatt overlevde. Bare anslagsenergien fra det femti kaliber tunge skuddet burde være nok til å drepe han på flekken.

Meister fikk Purpurhjertet, USAs eldste krigsdekorasjon, som blant annet blir tildelt de som blir såret ved krigshandlinger. Etter at han ble såret, dro han hjem til Norge for å fortsette karrieren som tegner.

Denne saken stod på trykk i Vigga i desember i 2012. Ernst Meister gikk nylig bort, og vi har lagt ut intervjuet i sin helhet.

Foto: Lokalavisa Vigga
Ernst Meister ved siden av Hmong kaptein Njuan Nzai i Laos. Meister fikk Purpurhjertet for sin innsats i Laos-krigen. Foto: Lokalavisa Vigga
Meister har over 17 000 fallskjermhopp bak seg. Her fra Østre Æra flyplass i 1996. Foto: Lokalavisa Vigga