For tredje året på rad er det saueslakting hos Kristen Kaarbø. I år er det tretten personer som skal ta jegerprøva i Lesja, og over halvparten var til stede på Nistugu Kaarbø lørdag.

– Det ble arrangert slaktekurs i regi av foreningen tidligere også. Etter et opphold på flere år ble det startet opp igjen da Kristen tok jegerprøva, og han har levert dyrene vi har slaktet siden da, forteller Edmund Berget, styremedlem og jegerprøveinstruktør.

Egen sikkerhet først

Han hadde med seg Bengt Flagestad, som stod for slaktingen og som delte sin kunnskap med ungdommer og voksne, selv om forholdene på Nistugu Kaarbø nok var bedre enn de er en kald og regnfull høstdag langt inne i fjellheimen.

– Tenk hele tiden på deres egen sikkerhet først. Det tar en god stund å slakte og flå et dyr, og etter det skal dere tilbake til hytta eller bilen. I blant må dere gjemme dyret og gå tilbake neste dag, men da må dere passe på å mage ut dyret, forklarte Bengt, mens han demonstrerte på sauen med vante grep.

Han advarte mot å vente lenge med slaktingen etter at dyret er felt.

– Det er ingen gode unnskyldninger for å vente med slaktingen. Kom i gang med en gang, det er viktig, sa Bengt.

Ikke obligatorisk

Å slakte sau gjøres etter samme prinsipp som når en stor elg eller hjort skal skaltes, men likevel poengterte Bengt at det gjerne er mer utfordrende å slakte etter jakt.

– Hvis dere treffer reinen riktig, skyter dere den i hjertet. Da er det knust innvendig, og da er det gjerne spisse ribbein dere må passe dere for. Og jo større dyret er, desto tyngre er det å jobbe med, fortalte Bengt mens han viste hva som må kuttes og skjæres for å fjerne innmaten fra dyret.

Det er ikke obligatorisk med slaktekurs for å kunne ta jegerprøven.

– Vi utfører slaktingen selv om det ikke er obligatorisk når noen tar jegerprøven. Jeg synes det burde være det, sier Edmund.

Kjeven må ut

Ada Kaarbø (13) var yngst på kurset. Hun bor på Nistugu Kaarbø og vil ta jegerprøven til neste år.

– Jeg har vært med når det har vært slaktekurs tidligere, sier hun.

Alle jegerrekruttene er ivrige etter å lære og prøve. Slaktingen er en del av jakten som må utføres.

– Det er ekkelt når sauen skytes, ellers går det bra, mener Ada.

I følge Bengt ventet de med det verste til slutt.

– Nå skal underkjeven ut, det er noe bask. Det er ingen fasit, man må bare skjære mest mulig og bryte den ut, forklarer han.

Norsk institutt for naturforksning (NINA) bruker kjevene fra villreinområdene i overvåkningen av stammene.

Lærerikt

Etter at begge sauene var maget ut, flådd og hengt til mørning, var prosessen ferdig for dagen. Hvis det hadde vært under jakt, ville jegerne partert dyret før det ble fraktet til bil eller hytte.

– Husk at dere skal hjem igjen også. Ikke pakk sekken tyngre enn at dere klarer å løfte den med én hånd, sa Bengt.

Samtlige jegerrekrutter fikk prøve kniven på sauene, og inntrykkene etter dagen var gode. Flere uttrykte at opplevelsen var veldig lærerik.

Alle fikk prøve kniven, her er Henriette Grothe, Lasse Sønstebø og Julie Tordhol i aksjon. Bak f.v.: Lene Mariplass, Bengt Flagestad, Edmund Berget. Foto: Lokalavisa Vigga