Jordbruksavtalen som kom i havn tidligere i vår, hadde en samlet ramme på 4,15 milliarder kroner. Det sikrer en anslått vekst i inntektsmulighetene for bøndene på gjennomsnittlig 23 prosent i år.

SV bekrefter overfor NTB at det verken er blitt fylt på med mer penger eller blitt gjort omprioriteringer innenfor ramma. Det er i tråd med ønskene fra Norges Bondelag før stortingsbehandlingen.

Toll ble avgjørende

SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes legger ikke skjul på at han har vært kritisk til den avtalen som ble oversendt Stortinget da jordbruksforhandlingene var sluttført. SV mener den gjør for lite på inntektsutjevning og er for lite offensiv på selvforsyning

– Sånn forhandlingene utviklet seg, ble prinsippet om prosenttall avgjørende. For mange partier har det vært helt avgjørende for at vi skal få en ny kurs på jordbruket. Så for oss gjør det dette samlet sett til en god avtale som er avgjørende for å få en ny kurs på jordbruket, sier SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes til NTB.

Hos regjeringens foretrukne partner blir endringer i tollvernet ansett som det viktigste gjennomslaget i forhandlingene.

– Enigheten vi nå inngår med regjeringen gjør at vi styrker norsk selvforsyning. Globalt er jordbruket i krise, og klimaendringer og global uro gjør at vi trenger mer, ikke mindre, norsk matproduksjon. Det handler om nasjonal sikkerhet, sier Fylkesnes.

Advarer om høyere matvarepriser

Frp mener på sin side at overgangen fra kronetoll til prosenttoll vil føre til økte matvarepriser for forbrukerne.

– Større tollbarrierer vil gi mindre utvalg og høyere matvarepriser. I tillegg økes målprisen, som igjen fører til økte matvarepriser hos forbrukerne, sier Frps landbrukspolitiske talsperson Bengt Rune Strifeldt til NTB.

– Handlekurven blir dyrere og dyrere for hver dag som går med regjeringen, støttet av SV, fortsetter han.

SV har solgt seg billig, slår Frp fast, og viser til at SV tidligere har gitt uttrykk for misnøye med årets jordbruksoppgjør. MDG mener SV er blitt overkjørt i forhandlingene med Ap og Sp.

– Det er problematisk at det ikke er noen klarer forpliktelse om å styrke arbeidet med å tette inntektsgapet for bøndene. Det er stor grunn til å tvile på om inntektsøkningen i jordbruksavtalen faktisk vil gi den omtalte økningen, eller om den blir spist opp av renter og høyere priser, sier landbrukspolitisk talsperson Rasmus Hansson.

Dette er partiene enige om:

Ap, Sp og SV er enige om å fremme følgende forslag:

* Stortinget ber regjeringen sikre norsk matberedskap og norsk matproduksjon gjennom et velfungerende tollvern, og at regjeringen i statsbudsjettet for neste år går fra krone til prosenttoll for enkeltprodukt for å sikre dette.

* Stortinget ber regjeringen, i dialog med faglagene, legge fram en strategi for økt selvforsyning og trygg matproduksjon basert på norske ressurser, og komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet

* Stortinget ber regjeringen, i dialog med faglagene, utrede hvordan bruk av datakart kan sikre høyere presisjon i tildeling av tilskuddsmidler og målrette arealtilskudd mot arealer som ligger brakk, som for eksempel et teigbasert tilskudd. Utredningen skal være klar før de ordinære jordbruksforhandlingene neste år.

Etterlyser politisk vilje

– Jeg er svært glad for at våre tre partier sikrer flertall for årets jordbruksoppgjør. Avtalen styrker norsk landbruk, bidrar til å tette inntektsgapet og sørger for at den norske bonden fremdeles kan produsere god, trygg mat til det norske folk. Dette er viktig for forsyningssikkerheten, sier landbrukspolitisk talsperson Per Vidar Kjølmoen i Arbeiderpartiet.

Bøndene har etterlyst politiske grep fra regjeringen for å følge opp løftet om å tette lønnsetterslepet til andre yrkesgrupper i samfunnet, samt å gjøre noe med målet om på gjøre Norge mer selvforsynt. Med potensielt 23 prosent inntektsvekst i år, er det tilsynelatende tatt et skritt på veien.

– Jeg er glad for at vi er kommet til en enighet som styrker inntektsgrunnlaget for landets matprodusenter og økt selvforsyning for landet. Det har vært viktig for Senterpartiet. Vi har en felles forståelse om arbeidet som skal gjøres framover, sier Per Olav Tyldum, landbrukspolitisk talsperson i Sp.