I sommer har det vært anleggsvirksomhet ved Villreinsenteret etter at arbeidet med fangstminnepark startet. Det er laget en universelt utformet sti på vel 750 meter mellom bygningen og E6.

- Langs stien vil en kunne opppleve ulike fangstmetoder for villrein, en jaktsti og også falkefangst. Arbeidstittelen er fangstminnepark, men jeg liker å kalle det aktivitetsområde. Dette er den første fangstgraven som er laget på minst 500 år, forteller Espen Rusten ved Villreinsenteret på Hjerkinn.

Fangstgravekspert

Med seg på laget har de igjen arkitektfirmaet Snøhetta. De skal tegne de ulike postene langs stien. Som ekspert på fangstgroper har de med seg den nyutdannede arkeologen Runar Hole fra Lesja.

- Arkitektfirmaet Snøhetta kommer nok til å sette sine fingeravtrykk på området. Runar er den nålevende personen som har sett flest fangstgraver, det var massefangstanlegg han tok mastergrad i, sier Rusten.

Hole har med seg murer Hans Ingvald Hovde, som hjelper til med steinarbeidet.

- Jeg har jobbet med fangstgroper siden 2001, og kommer til å være med under hele prosessen, forklarer Hole.

Verdensarvsted

Siden 2004 har gruppen Villreinfangsten som verdensarv jobbet med å få deler av den sørnorske fjellheimen inn på UNESCOs verdensarvliste. Villreinen som verdiskaper er et delprosjekt i Naturarven som verdiskaper. Dette er et prosjekt i regi av Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Det er gjennom dette Villreinsenteret har fått midler til aktivitetsområdet. Viewpoint Snøhetta ble også støttet av Villreinen som verdiskaper.

- God forvalting, bærekraftig utvikling og det at villreinen i dag er i god kondisjon, er med å gjøre området og historien unik. Vi føler at med disse attraksjonene og tilgjengeligheten til dem, styrker vi muligheten for å komme inn på den nasjonale listen, som igjen kan tas videre til UNESCO, sier styreleder i Villreinfangsten som verdensarv, Per Dag Hole fra Lesja.

Tunge dokumentasjoner

Ett av kravene til verdensarvsted, som det kan være vanskelig å imøtekomme, er at området skal være vernet. Det er allerede nasjonalparkene Rondane, Dovrefjell Sunndalsfjella og Reinheimen.

- Noen villreinsafari blir aldri aktuell. Men med aktivitetsområdet og Viewpoint gjør vi villreinen tilgjengelig gjennom historie, sier Rusten.

Det kreves dokumentasjon for å i det hele tatt bli vurdert av Miljøverndepartementet og jobbe mot å bli verdensarvsted.

- Det har vært etterspurt fra MD, og vi har levert tunge faglige dokumentasjoner. Dette er en unik historie som går langt tilbake i tid, og vi har et unikt område. Søknad er levert, og vi forventer at departementet setter villreinfangsten på lista. Får vi dette, vil det få store positive ringvirkninger , sier Hole.

Det er uvisst når departementet tar en avgjørelse. Aktivitetsområdet skal stå ferdig i 2015, men en del av det skal åpne i forbindelse med grunnlovsjubileet neste år.

Næringsliv

Både i og utenfor nasjonalparkene finner man fangstgraver og fangstminner helt tilbake til steinalderen. De blir nå gjenskapt i aktivitetsområdet, sammen med ytterligere informasjon og historikk som en del av opplevelsen.

- Gjennom små og store prosjekt har vi opparbeidet verdiskapning for reiseliv og næringsliv, forklarer prosjektleder for Villreinen som verdiskaper, Anne Lise Fløttum.

FAKTA:

UNESCO er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon.Verdensarven eller Verdens kultur- og naturarvsteder er et program i regi av UNESCO for bevaring av et utvalg natur- og kultursteder på jorden. Stedene utgjør UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder, en liste som vedlikeholdes av det internasjonale verdensarvprogrammet og forvaltes av UNESCOs verdensarvkomité, som også stiller krav om at verdensarvområder skal vernes.

For at et område skal regnes som del av verdensarven, må det representere et unikt kultur- eller naturhistorisk miljø som kan fortelle noe om jordens eller menneskenes historie. UNESCOs liste over verdensarv er den mest utbredte miljøvernavtalen i verden. (Kilde: wikipedia)

Villreinen som verdiskaper er ett av 13 pilotprosjekter i verdiskapningsprogrammet Naturarven som verdiskaper. Programmet er et samarbeid mellom Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Miljødirektoratet har ansvar for at programmet, som varer ut 2013. Det er prosjektet Villreinfangsten som verdensarv som var initiativtaker til piloten og som er prosjekteier. Villreinfangsten som verdensarv, er forankret i 13 kommuner og fire fylker, hvorav de fleste har bidratt med ressurser til drift av prosjektet.