“Hans” var en spesiell og sjelden værhendelse. Aldri før har Meteorologisk Institutt målt så store nedbørmengder over så store områder på Østlandet.

– Dette er noe de fleste av oss kun vil oppleve én gang. At dette fører til store skader er det ingen tvil om, sier Hans Olav Hygen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

Det var Innlandet som fikk de største nedbørmengdene. I gjennomsnitt går det mer enn 100 år mellom hver gang det kommer så store mengder med regn på så kort tid.

At et så stort geografisk område blir berørt samtidig, er svært uvanlig, forklarer Ketil Isaksen, klimaforsker ved Meteorologisk institutt.

– Det er normalt at det kommer mye nedbør på mindre områder, men "Hans" dekket et veldig stort område, det er ekstremt uvanlig. Det har ført til veldig mye vann i de mange sideelvene som til slutt renner ut i noen få hovedelver. Derfor ser vi at flommene blir så store som de gjør nå, sier han.

Klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt. Foto: Meteorologisk Institutt

Slår rekorder fra Storflommen i 1938

"Hans" har slått mange rekorder, og man må tilbake til Storflommen i månedsskiftet august-september i 1938 for å se lignende nedbørmengder. Men området som ble rammet under "Hans" ser ut til å være større enn i 1938.

Meteorologisk institutt har målestasjoner som er over 125 år gamle, flere av disse stasjonene har satt nye rekorder.

Det er målingene fra 8.–10. august som fikk mest nedbør. Under ser du de største nedbørmengdene som er målt over tre dager fra målingene startet.

Stasjoner som har målinger over 100 år tilbake i tid:

  • Geilo målestasjon (fra 1895). Ny rekord under Hans: 111 mm. Forrige rekord: 107 mm i 1938.

  • Vang målestasjon Valdres (fra 1902). Ny rekord under Hans: 139 mm. Forrige rekord: 128 mm i 1938.

  • Maristova målestasjon (fra 1895) Ny rekord under Hans: 119 mm. Forrige rekord 114 mm i 1992

  • Beito målestasjon (fra 1895). Nedbør under Hans: 115 mm (nest største verdi). Rekord: 162 mm i 1938.

  • Tunhovd målestasjon (fra 1895). Nedbør under hans: 129 mm (nest største verdi). Rekorden: 155 mm i 1938.

  • Skjåk målestasjon (fra 1895). Nedbør under Hans: 77 mm (nest største verdi). Rekorden: 91 mm i 1938.

Andre målestasjoner:

  • Ål målestasjon (fra 1957). Ny rekord under Hans: 125 mm. Forrige rekord: 85 mm i 2007.

  • Preststulen målestasjon (fra 1957) Ny rekord under Hans: 114 mm. Forrige rekord: 90 mm i 1972.

  • Lunner målestasjon (fra 1926). Ny rekord under Hans: 112 mm. Forrige rekord: 106 mm i 2022.

Klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt. Foto: Kamilla Pedersen/MET

Klimaendringene spiller en rolle

At vi får hendelser med ekstremvær skyldes ikke nødvendigvis klimaendringene i seg selv, men hvordan ekstremværet utvikler seg kan påvirkes av klimaendringene.

– Hendelsen vi har sett nå med så ekstreme mengder nedbør blir definitivt påvirket av klimaendringene. Klimaendringene er med på å forsterke og gjøre været mer ekstremt, sier Hygen.

I framtiden blir det viktig å tilpasse hvordan vi bygger landet vårt, forklarer Hygen. Det blir vanligere med større nedbørmengder, flom på steder som tidligere ikke har vært like berørt og fare for jord- og flomskred over større områder.

– Alt dette er faktorer som spiller inn når vi skal planlegge hvordan vi skal bygge i Norge i framtiden, avslutter Hygen.