Hvor skal Ottamartnan?

I år, som før, er martnan en snakkis. Men nok en gang går besøkstallene ned. Selv om forsøk på å få med mer underholdning, mer kultur og mer lokal mat er til dels realisert, får en ikke fart på dølene. Hvorfor?

Martnan er ikke lengre en martna i betydningen et sted men drar for å gjøre en god handel, et varp. Man venter ikke lengre på martnan før man kjøper kjøleskap. Eller for den saks skyld klær, kjøkken eller vindusvask. Handlemønsteret vårt er tilpasset det moderne markedet. Tilgjengeligheten til alle typer varer, også det vi før bare så på martnan, er rundt oss overalt. Vi handler på nett, kjedene har kampanjer og salg gjennom hele året, vi får til enhver tid tak i mer enn vi har bruk for av alt. Hva skal vi med martnan?

Martnassjef Hilde Rødølen er klar på hva som er viktigst; dette skal være til inntekt for lagene som eier Ottamartnan. Men samtidig er det stadig mer vanskelig å få tak i relevante utstillere, få nok dugnadsfolk, få endene til å møtes. Utstillere vil ikke betale for å overnatte fire-fem dager på Otta for å stå alene på stand uten handel tre av fire dager.

Og oppfatningen blant martnaspublikum synes å være at martnan er det samme juggel og pysje uansett. Da skal det mye til å berge stumpene. Det synes umulig å fortsette med fire dager. Ved flytting til sentrum vil en miste standleie fra utstillere i Ottahallen, i tillegg til inngangspenger, og hva står igjen da? Hvor stor innsats kan de som står bak tåle før kost/nytte-perspektivet slår inn? Vi er umåtelig spente på hva som skal lokke folk tilbake til martnan i Øya neste år, og håper de tør å gi oss noe som omdefinerer synet vårt på hva martnan skal være.