Registreringen ble gjort av arkeologer fra Oppland fylkeskommune på oppdrag for Forsvarsbygg, i forbindelse med prosjektet tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål.

Økning av kulturspor

Ved hjelp av C14-metoden ble boplassen datert til cirka 4.500 før Kristus, og den er med dette en av de eldste kjente boplassene i Gudbrandsdalen. Perioden hører til siste del av eldre steinalder og funnet av boplassen gir et viktig tilskudd til kunnskapen om de eldste steinaldersamfunnene i Lesja og Dovre.

Tidligere har man gjort funn ved Aursjøvassdraget, som kan dateres til rundt 5.000 før Kristus, og disse funnene viser at det var en økning i kulturspor i denne siste perioden av eldre steinalder.

Overraskende flintfunn

Den nyoppdagede boplassen ved Svåne ligger på en flate, men med en rygg i terrenget som ly mot vær og vind fra nord og vest. Arkeologene oppdaget en flate som var steinfri, samtidig som den var omkranset av steiner som så ut til å danne en avgrensning mot flaten. De undersøkte dermed området nærmere for å se om de kunne finne spor etter et eventuelt ildsted. Midt på flaten var det synlig en svak kul i terrenget, og med bruk av jordbor kjente arkeologene at det fantes en konsentrasjon av steiner i grunnen. Det ble derfor åpnet et såkalt prøvestikk der, og allerede rett under overflaten dukket det overraskende opp et fragment av en flintflekke.

Arbeid rundt bålet

En flekke kan være avfall fra redskapsproduksjon, men den kan også ha vært benyttet som en tveegget kniv. Da flint ikke finnes naturlig i Norge, må steinalderfolket ha byttet den til seg eller fraktet den med seg fra kysten, der det hendte seg at man kunne finne flintknoller som var kommet dit med drivis fra Danmark.

Det ble også funnet kullholdig jord i laget under flintflekken. Sammen med konsentrasjonen av steiner i dette området på boplassen tyder dette på et ildsted. Arkeologene ser for seg at folkene som holdt til her har sitter og laget nye redskaper og kvesset knivegger rundt bålet for cirka 6.500 år siden.