Veistubben går fra Kyrkjevegen til Brennøygardsvegen på sørsiden av Dombåshaugen, og blir på den lokale dialekten kalt Domaasgrende. I offentlige registre står det imidlertid Domaasgrendi.

Domaasgrende riktig

Kjell Storrusten er blant de som har reagert på den lite lokaltilknyttede endelsen, -grendi.

- Den riktige skrivemåten er grende. Grendi har ingen forankring i lokal dialekt, slår han fast.

Storrusten har vært i kontakt med kommunen, for å få dem til å vurdere en navneendring, men uten gjennomslag, så langt.

- Nå planlegges jo utviklingen av en miljøgate i Dombås sentrum vest, samtidig som kommunen jobber med et adresseprosjekt, der e-endelser blir benyttet i de nye gatenavnene. Det ville være en fin anledning til også å få skiltene til Domaasgrende riktig, sier han.

Kan bruke e-endelser

Adresseprosjektet i kommunen har pågått i noen år. Offisielle adresser skal tildeles hele kommunen, etter at veinavnene er vedtatt politisk. Veinavnene som i disse dager blir vedtatt, får e-endelser, slik som Åsagrende og Leiragrende. Dette blant annet fordi Terje Larsen, opprinnelig fra Dombås, har gitt uttalelse fra Norsk språkråd, om at –grende er riktig skrivemåte.

Dombås tettsted fikk imidlertid tildelt veinavn allerede i 1980, og på denne tiden var reglene for stedsnavn nokså rigide. Komiteen, som i 1980 arbeidet med veinavn i Dombås, la frem forslag om at veien skulle hete Kongslykkjevegen eller Skottegeilen. 14 av oppsitterne langs veien kom med et nytt forslag om at veien skulle kalles Domaasgrendi, med datidens godkjente skrivemåte. Dette forslaget ble vedtatt.

Nye adresser først

Begge de ansvarlige for adresseprosjektet i Dovre kommune er for tiden ute i ferie, men kommunen bekrefter at det så langt ikke er gjort noen endringer i de veinavnene som ble opprettet på 80-tallet. Kommuneplanlegger, Bernhard Svendsgard, sier at kommunen nå konsekvent benytter e-endelser på nye navn.

- Jeg antar at vi kommer til å fullføre arbeidet med nye veinavn og adresser, før vi eventuelt endrer gamle navn. Det viktigste nå er å komme i mål med de nye veinavnene, slik at alle bolig- og fritidseiendommer får sin egen adresse, forklarer han.

Regelverket løsere

Johnny Andersen fra Statens kartverk forteller at det ikke er deres jobb å mene noe om stedsnavnene.

- Vi registrerer bare det endelige faktum. Det er kommunen som bestemmer navnet, mens en navnekonsulent fra Norsk språkråd uttaler seg om skrivemåten. Reglene rundt skrivemåtene var ganske rigide tidligere, men begynner å bli løsere nå. Til slutt kommer den offentlige adressen i matrikkelen, til benyttelse både i folkeregister, hos posten, politi og andre, forklarer han.

Reguleres av lovverk

Andersen forteller at steds- og veinavn ofte skaper stort engasjement, og han har tidligere sett problematikken rundt lokale navn og tillatt skrivemåte. Opprettelse av stedsnavn er regulert gjennom Lov om stedsnavn, samt Forskrift om skrivemåten av stedsnavn.

- De fleste merker seg den første delen av bestemmelsen, som sier at navnet skal ha lokal nedarvet uttale, men fortsettelsen sier at det dog skal holdes innenfor norsk rettskrivning, og da må man forholde seg til visse regler, sier Andersen.

Bør enes om én skrivemåte

Steds- og veinavn i Dovre med i-endelse skyldes da nettopp tidligere fastlåste regler.

- Vi var ute i området første gang i 1967. Den gang skulle alle stedsnavn ha nynorsk som utgangspunkt, og man kunne dermed bare velge mellom a- eller i-endelser. Dovre landet da på i-endelser, forteller Andersen.

Han har vært borti samme situasjonen med veinavn i Ski kommune, der man benyttet både vei og veg, og han vil gi Dovre kommune samme råd som han den gang ga Ski.

- Det beste er om kommunen kan samle inn alle lokale stedsnavn, registrere de ulike variasjonene, og deretter enes om én felles skrivemåte, avslutter han.