Direktoratet for samfunnssikkerhet- og beredskap (DSB) avdekket større mangler hos Lesja og Dovre brannvesen etter tilsyn i oktober.

Formålet med tilsynet var å vurdere hvordan kommunen ivaretar kravene til brann- og redningsvesenets beredskap, slik det er fastsatt i brann- og eksplosjonsloven, og motivere til at ressursene som settes inn i brannvernarbeidet blit utnyttet best mulig.

Flere mangler

Etter tilsynet konkluderte DSB med at gjeldende dokumentasjon av brann- og redningsvesenet er av eldre dato, og ikke korrekt etter dagens organisasjon. Det mangler innsatsplan for risikoobjekt i kommunen, overordnet ledelse er ikke formalisert i et system med rutiner, dokumentasjon og beskrivelser i tråd med forskriftene, og det er ikke tilfredsstillende system for øvelser.

– Tilsynet og avvikene var som forventet. Vi vil nå sette i gang med papirarbeidet. Branndokumentene må revideres, vi må få skrevet ned rutinene våre, sier brannsjef Åge Tøndevoldshagen.

Oversikten over risiko-objekt i kommunen er allerede kartlagt.

– Grunnlaget foreligger, men det mangler pen form og farge, forteller Tøndevoldshagen.

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Nord-Gudbrandsdalen blir snart politisk behandlet.

Alt av mannskap gjennomgikk nylig en grunnutdannelse som er lovpålagt.

Krever total gjennomgang

Dokumentasjonen av brann- og redningsvesen er fra 2001, og utdatert, i følge DSB.

Lesja og Dovre brannvesen fikk lignende avvik etter tilsyn i 2010 og 2013, da ble det fremlagt en tiltaksplan til DSB om å lukke avvikene innen juni 2014. Siden 2013 har det vært jobbet med å bygge ny brannstasjon, som sto ferdig i september i år.

– DSB håper Dovre og Lesja kommuner tar et seriøst grep om brann- og redningsvesenet, da kommunene har vist beredskapsfokus gjennom investeringer i utstyr til brannvesen og et nytt beredskapssenter, skriver DSB i rapporten.

De mener det må gjøres en total gjennomgang av brann- og redningsvesenet for å få på plass dokumentasjon og beskrivelse av kapasiteter og ressurser.

Har satset på beredskap

Tøndevoldshagen roser politikerene i kommunene som har satset tungt på beredskap, og forteller at det er brukt nesten 20 millioner kroner de siste seks årene.

– Bygge beredskap handler om å smi sammen en redskapskasse. Vi har selv bestemt hva vi skal ha i denne redskapskassen, hvilke verktøy vi skal bruke. Vi har utfordringer, ja, og vi kommer til å fortsette i tre hovedløp fremover, forklarer Tøndevoldshagen.

Han forklarer hovedtrekkene i løpene; bygge aktivitet med profesjonelle og frivillige, få på plass dokumentasjon, og bygge opp lederefunksjon ved større hendelser.

Et av avvikene er at lederfunksjonene er lagt kun til én person, og at utrykningslederfunksjonen på Lesjaskog må gjennomgås og ivaretas. Tøndevoldshagen understreker at han har dyktige utrykningsledere med lang fartstid. Ved større hendelser kreves det at en utrykningsleder får fullmakt fra brannsjefen.

– Vi skal nå ta tak i alle lederfunksjoner, dette er et satsingsområde i 2016, forklarer Tøndevoldshagen.

Alarmen går både på Dombås og på Lesjaskog uansett hvor i kommunene hendelsen er.

Under 10 minutt til institusjoner

Et av avvikene er at innsatstiden er over 10 minutter til Lesja sjukeheim og Fredheim omsorgssenter, uten at det er kompenserende tiltak. I Lesja sentrum er det frivilliggrupper, bestående av personer som bor i nærheten av sjukeheimen. I Dovre sentrum er det også en varslingsliste ved brann. Disse kan rykke ut og starte slukningsarbeid ved en eventuell brann, før brannvesenet kommer.

– Disse 10 minuttene er tida fra alarmen går, til mannskapet er på plassen, klar til innsats. En kan bygge brannstasjon vegg-i-vegg med institusjonene, og allikevel ikke overholde dette, forklarer Tøndevoldshagen.

Han poengterer at det går sjeldent mer enn fem minutter fra alarmen går, til en bil ruller ut. Tøndevoldshagen mener staben på omsorgshjemmene har jobbet godt med øvelser på innsats før brannvesenet kommer. Staben må være med i diskusjonen rundt beredskapen for institusjonene.

– Universalløsningen i Norge er å montere automatiske slukkeanlegg. Det er det ikke på disse institusjonene i Dovre og Lesja, og er et økonomisk spørsmål, forklarer Tøndevoldshagen.

Plan innen januar

Innen 15. januar skal en handlingsplan sendes DSB.

– Mener du at brannvesenet fungerer godt i praksis, selv om rutinene ikke er nedskrevet? – Ja. Grunnberedskapen i Lesja og Dovre er god. Jeg har en fantastisk fin, motivert gjeng med høy grunnkompetanse, sier Tøndevoldshagen.