Her ligger det en inntektsramme på litt over 1,8 milliarder kroner.
– Et svært krevende utgangspunkt for årets forhandlinger, sier statens forhandlingsleder, Leif Forsell.
– Jordbrukets krav møter dagens utfordringer i landbruket med gode og framtidsretta løsninger, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.
Bondelagslederen mener kravet legger vekt på gode og langsiktige løsninger som styrker mangfoldet i norsk landbruk, og foreslår virkemidler som kan løse dagens utfordringer i næringa.
- Det skal lønne seg å drive matproduksjon med utgangspunkt i jorda, uansett hvor jorda ligger og hvor store jordstykkene er. Det er utgangspunktet for jordbrukets krav. Vi prioriterer tilskuddsordninger som reduserer kostnader, som sikrer bruk av jordressursene, og som investerer i mangfoldet, sier Bartnes.
Lokal tilslutning
– Dette kravet handler om å skape stabilitet og forutsigbarhet over hele landet, sier Bjørnhild Vigerust, leder i Dovre bondelag.
Hun mener en bedre veldferdsordning er viktig for rekrutteringen, og at driftsvanskemidler og økte investeringsmidler vil ha stor betydning for Lesja og Dovre.
– Vi mener de innspillene vi har komme med er godt dekket av kravene som ble lagt fram i dag, sier Vigerust.
Staten sier bøndene ikke lønnstakere, men private næringsdrivende og at hoveddelen av inntektene må komme fra markedet ved salg av matvarer og andre produkter.
– Dette er en evig diskusjon og en vanskelig balansegang, sier Vigerust.
Hun sier det er et ønske om øk pris på markedet, men at det er de store matkjedene som sitter igjen med mesteparten av inntektene. Derfor må bøndene være moderate med prisøkningen for å komme ut på markedet.
Må stå for det de har lovet
– Mye av dette dreier seg om å skaffe friske midler. Bøndene har sakka akterut på inntekt det siste året, og det er vanskelig å ta ut mer på pris i markedet, sier Ole Bjørner Flittie, leder i Lesja og Lesjaskog bondelag.
Han sier dette gjelder spesielt mindre og mellomstore bruk, og at årets oppgjør er spesielt viktig for dem. Han mener politikerne må følge opp det som er vedtatt.
– Vi skal ha spredt jordbruk i Norge. Det er ingen som driver med dette for andres del, vi må ha mulighet til å leve av det. Da må det legges til rette for det, sier Flittie.
Han advarer mot å svekke importvernet, og viser til at import av ost har økt med 4-5 prosent det siste året.
– Ost har vi alle muligheter til å produsere selv. Det vi bør importere er sukker, kaffe og andre varer vi ikke kan produsere selv, sier han.
Krevende forhandlinger
Vigerust tror årets forhandlinger blir svært krevende, og at bondeorganisasjonene er nødt til å stå på krava i forhandlingene.
– Vi har hatt inntektsnedgang. Det hjelper ikke at staten sier vi har hatt prosentvis økning, når utgangspunktet er lavt. Vi må få staten til å forstå at dette er viktig, sier hun.
Om det blir brudd i forhandlingene har bøndene planene klare for hvordan de skal markere seg, men Vigerust sier at de hjelper ikke å provosere forbrukerne.
– Det vinner vi ingenting på. Vi må vise verdien av norsk landbruk og norsk mat, og få forbrukerne til å forstå dette, sier hun.
Vil satse på mangfoldet
Han mener det er mangfoldet som må bli ivaretatt.
- De små og mellomstore brukene er ryggraden i norsk landbruk, de står for en stor andel av matproduksjonen, bruker jorda over hele landet og skaper ringvirkninger ut over gårdsbruket. Dette mangfoldet må vi ivareta i framtidas landbruk, sier Bartnes.
– Bønder er ikke lønnstakere. De er private næringsdrivende og hoveddelen av inntektene må komme fra markedet ved salg av matvarer og andre produkter, sier Forsell.
Han mener jordbruket ser ut til å prioritere minst de grupper av produsenter som er sterkest rammet av prisfall og økende kostnadsvekst, og som samtidig i størst grad lever av inntekter fra jordbruket.
Overproduksjon og prisfall
– På flere viktige områder er det overproduksjon og prisfall i markedet. Det betyr at jordbruket ikke klarer å ta ut økte inntekter i markedet. Jordbruket erkjenner denne utfordringen selv og foreslår i liten grad prisøkninger. Jeg mener en bedre balanse i markedet utgjør et vesentlig større potensial enn det jordbruket selv legger til grunn i sitt krav, sier Forsell.
- Næringa har selv ansvar for at markedet er i balanse, men det må være en sammenheng mellom ansvar for overproduksjon og muligheten for å regulere markedet. Vi foreslår løsninger som vi forventer at regjeringa vil bli med på, sier bondelagsleder Bartnes.
Jordbrukets forhandlingsutvalg krever at inntektsgapet til andre grupper reduseres betydelig. For å snu utviklingen der betydelige jordbruksarealer går ut av drift, krever Jordbrukets forhandlingsutvalg at lønnsomheten løftes særskilt for små og mellomstore bruk.
– Kravet inneholder også et forslag om å fatte et prinsippvedtak om at det skal innføres et driftsvansketilskudd, for å sikre at arealer med driftsulempe fortsatt blir holdt i hevd, sier leder i Norges Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg.
Dette er grep Norges Bondelag og og Norsk Bonde- og Småbrukarlag foreslår i jordbrukets krav:
Etablere et driftsvansketilskudd for å opprettholde produksjon på marginale arealer.
Innføre et nytt målretta tilskudd innretta mot melkebruk med 15 til 30 kyr, som utgjør halvparten av de norske melkebrukene.
Styrke husdyrtilskuddene for melk og ammeku for Sør- og Vestlandet og Nord-Norge, for å styrke husdyrholdet i grasområdene.
Styrke investeringsvirkemidlene for å fornye driftsapparatet, særlig på små og mellomstore bruk.
Innføre et øvre tak på husdyrtilskudd og arealtilskudd
Stimulere til økt produksjon av korn, potet, grønnsaker, frukt og bær og økologiske produkter for å dekke behovet i markedet.
Øke tilskuddet til avløsing og sykepengeordning
Fakta om den økonomiske ramma:
Ramma for kravet er 1830 millioner kroner.
Kostnadsdekning utgjør 1415 millioner kroner.
Økte målpriser utgjør 198 millioner kroner og budsjettoverføringer 1462 millioner kroner.
Jordbruksfradraget og frie midler utgjør 170 millioner.
Kravet vil gi ei inntektsøkning på 25300 kroner per årsverk.
Staten skal etter planen legge fram sitt tilbud fredag den 4. mai. Forhandlingene skal være avsluttet tirsdag 15. mai.