Generasjonsskiftet startet med Kjell Eriksen, som gikk av med pensjon for et par år sidan. Tonje Espvik (29) fra Nordmøre startet opp etter Eriksen. Hun har nylig kjøpt seg leilighet, og kjøpt seg inn i veterinærkontoret. Hun har fått mange spørsmål om hun blir «verandes» her.
– Det blir jeg. Det har mye å si for motivasjonen at det er et positivt driv i landbruket her. Der jeg jobbet før var det mye negativt og mange som la ned drifta, forteller Espvik.
Cathrine Bjelke (25) fra Asker er siste tilskudd i veterinærstaben, hun startet like etter nyttår.
Over 40 år
Neste mann ut i pensjonistenes rekker var Ola Lysbakken (67) i høst. Han begynner å venne seg på tilværelsen, og har nå bedre tid til blant annet å gå på ski og mosjonere.
– Jeg savner kontakten med gårdbrukerne. Den kommer jeg til å savne fremover. Men jeg har et mye mer avslappet forhold til mobiltelefonen, sier han.
Kjell Erik Meiningen (67) skal jobbe ut året. Når han er ferdig har han jobbet som veterinær i 40 år i Lesja og Dovre. Det var Kjell som fikk Ola til Dombås, etter de traff hverandre som studenter i Berlin på 70-tallet.
Lars Kvam (61) vil jobbe noen år til før han kaster inn veterinærforkleet. Anders Avdem (47) og ektefelle Kathrine Holten (40) som driver smådyrsklinikk er midt-generasjonen.
Ivrig miljø inspirerer
Den største endringen de har merket i Lesja og Dovre, er at det blir færre enheter, men likevel omtrent samme antall dyr. Det betyr at arbeidsmengden for veterinærene er den samme. Gårdbrukerne driver på en annen måte i dag, og har en annen oversikt over dyrene. Før var det «Dagros» som skulle kalve, nå er det gjerne grupper i besetningen for å holde jevn produksjon hele året.
– Vi er utrolige heldige som har så ivrige gårdbrukere, sier Avdem.
De merker et positivt driv i næringen, og en vilje til å satse på egne gårder og arbeidsplasser.
– Det er et veldig aktivt miljø, og det er det som gjør at vi kan fortsette med så mange i staben. Det er veldig flinke og initiativrike gårdbrukere, roser Kvam.
Les mer i ukens Vigga