Backe og rypeprofessor Steen bor begge på Hjerkinn. De mener forvaltningen av lirypa og fjellrypa trenger en nasjonal plan, og et senter lokalisert på Hjerkinn.

- Området rundt Hjerkinn har blitt brukt til fuglehundprøver siden 1915. Vi vil at rypebestanden forvaltes med en nasjonal plan, på lik linje med større dyr som for eksempel elg og hjortedyr, sier Backe.

Rypebestanden forvaltes i dag lokalt, av kommuner og grunneiere.

Rovdyr

Backe og Steen tror at rypebestanden på Dovrefjell bør fredes fra jakt, men forskes på, samt brukes i trening av jakthunder.

- Vi vil ikke ha rypene døde. Døde ryper tjener en ikke penger på, men det kan en gjøre på levende, med trening av fuglehunder. For eksempel kan en selge treningskort. Det er et behov for å trene på rypejakt på vinterstid, mener Backe.

I år er det kvote på rype i både Dovre og Lesja. I fjor var rypa fredet i Dovre. Steen har forsket på rypa siden 70-tallet, og skrevet 11 bøker rundt temaet.

- Svigninger i bestanden er det hele tiden. Det er bevist at det er av praktisk betydning om det er mye smågnagere. Er det det, tar rovdyrene smågnagerne før de går etter rypa. Værforhold i klekketid, matmangel og sykdom er av mindre betydning, forteller Steen.

Statlige midler

For å få til en nasjonal plan med et rypesenter lokalisert på Hjerkinn, vil Steen og Backe gå gjennom Miljøverndepartementet. De ser for seg at et slik senter kan være på plass allerede innen fem år.

- Hjerkinn ligger sentralt, og Villreinsenteret er alt godt etablert her. Skal en få til dette, må en bygge sten for sten, slik Villreinsenteret har fått til. Da er det en forutsetning med statlige midler for at det skal bli profesjonelt og ordentlig, sier Backe, som ønsker å vente til den nye regjeringen er satt før han frir til departementet.

- Bra tanke

I en kronikk publisert i Arbeidets Rett i august setter to forskere fra Norsk Institutt for naturforskning (NINA) lys på rypeforvaltningen.

- Det er en bra tanke, å lage nasjonale retningslinjer for rypa. Det er nok vanskelig med en felles nasjonal plan, for det er stor variasjon mellom terreng blant annet. I dag er det opp til hver enkelt grunneier, noen forvalter rypa bra, andre ikke. Småviltet generelt er lite prioritert i vilforvaltningen, sier forsker Oddgeir Andersen i NINA.

Andersen jobber hovedsaklig med viltforvaltning og konflikter rundt forvaltning, spesielt med rype og hjort.

Varierer

I kronikken peker Andersen sammen med lakseforsker i NINA, Eva B. Thorstad på at rypebestanden bør kunne forvaltes etter samme prinsipp som laksebestanden.

- På samme måte som krav til oppnåelse av gytebestandsmål for hvert enkelt laksevassdrag sikrer en maksimal produksjon av laksunger i vassdragene, kan man sikre en vårbestand av rype som utgjør et optimalt utgangspunkt i forkant av hekkesesongen, skriver de blant annet i kronikken.

Det finnes offentlig statistikk på rypebestanden tilbake til 1971.

- Antall skutte ryper i jakta har vært oppe i 7-800 000, nå har det ligget rundt 200 000 de siste årene. Rypa er en art som varierer mye fra år til år, og det har vært veldig lave nivåer før, på begynnelsen av 1900-tallet, sier Andersen.

I Norge går nesten 60 000 rypejegere på jakt årlig.

- Positiv

Jo Skorem, daglig leder ved Villreinsenter Nord på Hjerkinn, stiller seg positiv til et eventuelt rypesenter som nabo.

- Jeg synes ideén er spennende. Vi er positive til å inngå i samtaler i prosessen videre. Slike langsiktige naturforvaltninger kan dra nytte av hverandre, sier Skorem.

Jacob Vigerust viser hvor tyvene har tatt seg inn. Hengelåsen er gjemt inni boksen utenpå døra, og metallkassa er bak. (Foto: Bjørnhild Vigerust) Foto: Lokalavisa Vigga
Per Arnold Backe (t.v.) og Johan B. Steen fra Hjerkinn, ønsker en nasjonal plan for rypeforvaltning og et rypesenter lokalisert på Hjerkinn. Foto: Lokalavisa Vigga