17. mai er over for i år. Vi har tatt fram igjen bunaden, heist flaggene, spist masse is og gått i tog. Alt dette er viktige ingredienser for en vellykket nasjonaldag. Men en annen svært viktig ingrediens, som mange tar som en selvfølge, er korpsmusikken fremst i togene. Hva hadde vel 17. mai vært uten de engasjerte musikerne, som fra tidlig morgen til sene kvelden reiser fra den ene bygden og kretsen til den andre, slik at alle skal få sin del av nasjonaldagsfølelsen?
Noen som vet å sette pris på korpsmusikerne er Maja og Erland Løkken på Dombås. I 30 år i strekk har de stelt i stand kaffe og kringle til morgenfriske musikanter i Dombås musikkforening, slik at de har fått en god start på dagen før de har dratt ut for å marsjere på Dombås, Dovre og Dovreskogen.
- Det er veldig trivelig med kaffe i Nørdre Brekka, og det er så flott at de holder tradisjonen ved like, sier 84 år gamle Torbjørn Moen i Dombås musikkforening.
På Sel og i Vågå har samarbeid gjort at begge bygdene kan glede seg over flott musikk i toget på nasjonaldagen. På Sel har de slitt med å få musikkforeningen på fote igjen, og mange av selværene har gitt seg med Vågå musikkforening. Som takk for hjelpen til hverandre, stiller selværene velvillig opp med vagværene i Vågå, og vagværene sørger for at det blir nok musikanter til å kunne marsjere på Sel. De som er engasjerte i musikkforeningen på Sel har fått merke at korps i 17. mai-toget ikke nødvendigvis er noen selvfølge, og selværene har derfor all grunn til å sette pris på musikken som runget gjennom bygda mandag.
Nå ser vi også at rekrutteringen er svært god flere steder i vårt dekningsområde. Det lover derfor godt for 17. mai-togene i framtiden. Men vi skal huske å sette pris på den innsatsen disse musikerne gjør. Prøv å se for deg et 17. mai-tog uten korpsmusikk. Å gå i tog med taktfast klampring fra bunadssko som eneste lyd, blir ikke helt det samme.