Trailersjåføren Åge Widme fra Sør-Fron, bisto tankbilsjåføren fra Lesja Bilruter etter ulykken på Kvam tirsdag kveld. Tankbilsjåføren kom fra ulykken uten fysiske skader, men en mann omkom og en kvinne som var i bilen ble fraktet til sykehus med alvorlige skader.

Oppfølging

Widme har vært en kollegahjelper i mange år, og forklarer at ofte kommer tungtransportsjåfører fra ulykker med mindre fysiske skader. I går var han på ulykkestedet på Kvam.

– Det var mange kollegaer til sjåføren som kom og hjalp til. Det er sjelden å se, og jeg må si at det var enestående. De tok tak i ting selv, og det er tydelig at det er voksne og dyktige folk i Lesja Bilruter. Jeg spanderte kaffe på gjengen etter ulykken, og vi fikk snakket en del, forklarer Widme.

Han fikk sjåføren til å kjøre hjem etter ulykken, og snakket også med han onsdag. Han vil følge opp etter en ukes tid for å høre hvordan det går.

– Det er vanskelig for både sjåføren og firmaet å oppleve slike ulykker, sier Widme, som selv har opplevd ulykker selv og blant ansatte i transportfirmaet sitt.

Praktisk hjelp og støtte

Guttorm Tysnes, leder av Kollegahjelpen i NLF, forklarer at støtteordningen ble opprettet for rundt 20 år siden. Etter henvendelse fra en kone til en lastebilsjåfør, ble det fokus på støtte til sjåfører som har vært i ulykker.

– Etterhvert ble ordningen landsdekkende. Det er ofte mindre fysiske skader på tungtransportsjåførene, men desto verre å komme seg videre psykisk, forklarer Tysnes.

Målet er at den som er utsatt for en ulykke, og er fysisk uskadet, skal komme tilbake i arbeid så fort som mulig etterpå.

– Når vi tar hånd om sjåfører skal vi først og fremst lytte. Vi forklarer også hvordan politiet jobber etter en ulykke, og hva som er rutine. Blant annet blir den digitale skiva som registrerer kjøringen til sjåføren blir undersøkt av politiet, og ved dødsulykke er blodprøvetaging standard, sier Tysnes.

Noen å snakke med

Følelser kommer som regel i etterkant av en ulykke, og Kollegahjelpen kan også være noen å snakke med. De kan også hjelpe til med rent praktiske ting som å ordne overnatting og transport.

– Alle følelser er normale, og det er ofte mange sover dårlig i etterkant. Og vi forbereder sjåførene på at de kommer til å ha minner når de passerer ulykkesstedet, forklarer Tysnes.

Selv om mange opplever stor hjelp fra støtteordningen, er det ikke alltid det er nok.

– Noen ganger er sårene såpass store at sjåføren må ha behandling hos psykolog. Vi er ikke profesjonelle slik sett, understreker Tysnes.