Vigga kan denne uken fortelle at Dombås sanitetsklubb nå legges ned. Grunnen er at gjennomsnittsalderen er for høy. Per i dag er snittalderen på medlemmene i klubben 78 år.

Hva som er grunnen til at yngre kvinner er underrepresenterte i sanitetsforeninger rundt omkring, skal ikke vi spekulere i, men det tyder på at folk ikke er klar over hvor mye en sanitetsforening tilfører lokalsamfunnet. Barn og unge møter dem når de serverer skolefrokost for å fremme godt kosthold og ved ulykker, kriser og katastrofer er sanitetskvinnene en viktig del av det lokale beredskapsarbeidet, hvor de sørger for mat og omsorg. De bidrar også til økt integrering for innbyggere med minoritetsbakgrunn. I tillegg til det praktiske frivillige arbeidet, kan en rekke organisasjoner, prosjekter og lokale grupper takke sanitetsforeningene for god økonomisk støtte.

Norske Kvinners Sanitetsforening har bedrevet frivillig arbeid lokalt siden 1896, og i dag består organisasjonen av omkring 1300 lokale sanitetsforeninger og underavdelinger, med 53 000 medlemmer. Sannsynligvis er det mange av disse lokale foreningene som er i samme situasjon som klubben på Dombås, med høy alder på medlemmene og for få medlemmer.

Det er trist at slike institusjoner som sanitetsforeninger ikke opprettholdes lengre, men det trenger ikke å bety at dagens kvinner ikke bruker tiden sin på annen frivillig innsats. Både idretten og kulturlivet i våre kommuner baserer seg i stor grad på frivillig arbeid fremdeles, og svært mange er engasjerte der.

Kanskje er det slik at det er en tid for alt? Sanitetsforeningene gjorde mange oppgaver fra krigsårene og framover, oppgaver som i dag er blitt et kommunalt ansvar. Sanitetskvinnene på Dombås er vemodige, men samtidig realistiske. De ser selv at det i dag ikke er like stort behov for de oppgavene de har utført, som det var tidligere, og sier med dette at det er en tid for alt.

Uansett skal sanitetskvinner og deres innsats tildeles mye honnør for det arbeidet som er lagt ned over mange, mange år.