Hver eneste arbeidsplass i distriktene er viktig, men hva med barn og ungdoms mulighet for en trygg oppvekst og læring?

Av Astrid Skomakerstuen

Det er spesielt å gå til valg på å endre vilkår for oppveksten til barn og unge, til fordel for økonomi- som igjen ganger byråkratiet og egne jobber.Innsparing og nedlegging er målet allerede fra valgkampen- for eller imot det bestemte faktisk velgerne det, eller?

Ingenting skaper så mye fordommer, harde ord, kommuner mot kommuner, region mot region, grender mot grender, naboer mot naboer som slike prosesser. Til sist står vi igjen med personlige meninger og politiske prinsipper for å forsvare det hele. For det er der nøkkelen ligger her også, «vi» MÅ ta nødvendige valg for å sikre at vi kan drifte fremtidige tilbud, administrasjoner og byråkratier på bekostning av valg muligheter og tilbud til barn og unge. Da er vi ansvarlige og kloke, selv om det blir smertefullt og «de som er imot – de er en idiot».

Vi forsvarer det med at kvaliteten blir så mye bedre når vi sentraliserer og ikke minst så blir det større sosiale miljøer. Jeg vet ikke med dere andre, men har til nå i mitt voksne liv ikke opplevd å at vi alle på en arbeidsplass er enige hele tiden. Men heller at vi må lære oss å sameksistere. Ikke er arbeidsmiljøene så voldsomt store heller. For hver eneste arbeidsplass i distriktene er like viktig, men hva med barn og ungdoms mulighet for en trygg oppvekst og læring?

Vi blir færre og færre, og befolkningen eldre, det er et argument som passer til alle strukturelle og drastiske grep. Vi begynner gjerne der og, bare for å trykke ned det vesle av pågangsmot og optimisme som kan være å spore. Fremfor å fokusere på oss som faktisk bor her og gjøre valgmulighetene våre flere og bredere. Det er et aktivt valg for oss alle å bo i distriktene, uansett om vi er gårdbrukere, grundere, sykepleiere, entreprenører osv. Vi som allerede bor her er den beste reklamen for å få flere til å flytte hit, trives vi og fremprater tilbud og muligheter vil flere komme på besøk og til slutt flytte hit. Men det offentlige mulighetsrommet forsvinner gradvis.

Samfunnet og kulturen har endret seg drastisk siste 20 årene. I Innlandet er det 7500 mellom 18 og 29 år som står utenfor arbeidslivet, jeg tør påstå at denne gruppa er en større utgift for AS Norge enn Videregående skoler i Innlandet. Kanskje har kommunale og fylkeskommunale skolestruktur saker allerede fått så store konsekvenser at vi må tenke nytt for å klare møte fremtiden og unges behov? Dersom en ungdom faller utenom og ikke kommer seg inn i arbeidslivet igjen, koster det i ytterste konsekvens samfunnet 15 milliarder. Da er kanskje ikke en skole på Dombås eller Lom så kostbar dersom det forhindrer bare 1 ungdom fra å falle utenom. Men det er sikkert et helt annet budsjett og  andre sitt problem.

Det er heller ikke riktig at eks Nord Gudbrandsdal vgs må dekke avd Dombås og Lom fra sitt budsjett mens andre videregående skoler kun har ett skolested. Klart det er dyrere å drifte flere skolesteder og stordriftsfordeler er ikke mulig, men hvorfor må vi sette en pris på ungdommene våre? Hvorfor kan vi ikke ha distriktsmessige fordeler for en gang skyld? Når skal det «lønne» seg å bo på bygda? Frisk luft, fjell og naturen nærme, er det avskrivning på det store regnskapet i dommedagsprofeti?

Kanskje må vi begynne på samarbeid og mulighetsrom, og ikke innskrenke det. Om det er 1, 4, 20, 30 eller 65 elever som sammen opplever et godt, trygt felleskap og læringsmiljø- så er det like viktig som en skole på 100-200-300 osv. Vi må tørre å se distriktsmessige fordeler fremfor å bare kutte, sammenslå og så reparere nye utfordringer.

Vi må slutte å sammenligne den ene med den andre, vi må tenke at vi alle er like mye verdt og at det er mangfoldet som skaper felleskapet og muligheter- ikke omvendt. Det er aktiv samfunnsøkonomi det, når vi alle opplever gode liv, er aktive og engasjerte og med det bringer vårt inn til felleskapet og da utnytter mulighetsrommet.

Kanskje burde Innlandet Fylkeskommune heller sette ned en arbeidsgruppe for å kutte helt ut seg selv? Vi har interkommunale samarbeid og regionråd som helst sikkert kunne tatt over de aller fleste oppgaver og tjenester. Demokratiet hvert andre år er sikret av andre nivåer uansett, kanskje hadde kommunikasjonen blitt enklere og mer oversiktlig. Det hadde vært en langsiktig, stor innsparing det. Ledige jobber er det i Innlandet og…

Astrid Skomakerstuen