De glupske markene spiser løv fra bjørk med stor appetitt, og det synes godt der de har vært. Trærne som skulle vært fulle av grønne blad, ser helt snaue ut. Studerer en trærne nærmere, finner en fullt av grønne lauvmark på kvistene.
Åpner opp
Lauvmarken kan komme med jevne mellomrom, gjerne ett år om gangen. Slike angrep over flere år etter hverandre kan drepe trærne, men det er lite å få gjort med det.
– Dette er naturlige sykluser, og må bare få gå sin gang. Om de kommer igjen for tredje året, kan bjørka dø. Da blir det hardt for trærne, sier Trond Berger i Statsskog.
Han mener en heller får se på det fra den positive siden.
– Folk bærer seg over at det gror igjen, nå åpnes terrenget opp, sier Berger med et smil.
Dreper skogen
Forskere har studert marken i flere tiår. Med ujevne mellomrom har marken herjet i deler av bjørkeskogen i Nord-Norge, og drept store areal med fjellbjørk.
Forskere har kommet frem til at de større angrepene kommer hvert 9. og 10. år, med varierende styrke på toppårene. De mest omfattende angrepene fører til at bjørka dør. Et område i Drivdalen har bjørka dødd som følge av større angrep på få år. Angrepene sør i landet har vært mindre omfattende enn nord i landet.
Overlever 30 minus
Lauvmarken er en sommerfugllarve, som blir til en fjellbjørkemåler.
Den overlever vinteren i egg på bjørketreet. Om våren klekkes de ut, og larvene spiser knopper og blader før de går over i puppestadiet. På sensommeren klekkes sommer- fuglen ut, parer seg og legger egg i løpet av en kort periode. Forskere har funnet egg som har overlevd inntil 30 kuldegrader, og det er trolig blant annet grunnet milde vintre at det er et økt antall larver på Dovrefjell i år og i fjor.
Bjørka blir immun
Trær har et eget immunforsvar. Under et masseangrep produseres stoffer som gjør bladene usmakelige eller giftige, slik at måleren påvirkes negativt. Immunforsvaret til bjørka mot larvene varer i cirka fire år, og forsvinner gradvis etterhvert.
