Tirsdag denne uken besteg han Dovrefjells 12 topper over 2000 meter over havet - på åtte timer og 53 minutter.

Snøhetta først

Tiden Sondre brukte på fjellturen, er det mange bruker på en tur opp og ned fra Stortoppen på Snøhetta.

Klar til avgang fra Snøheim. Foto: Sondre Kvambekk

– Jeg begynte med Snøhetta-traversen, det er det som tar lengst tid å klatre, og som det er størst risiko med, forklarer Sondre.

Fra Snøhetta gikk ferden videre til Larstind, og så de vestre toppene, Bruri, Langvasstindene, Svånåtind og Skredahøe. På turen løp og klatret Sondre 35 kilometer og 3375 høydemeter.

– Distanse- og høydemessig er det egentlig ikke så vanskelig. Men det er et kompleks terreng med mye løs steinur. En må gå fort og effektivt, og være «på» hele tiden, forklarer Sondre.

Han forteller at det ligger en god del forberedelser bak, og at en må kjenne sine egne begrensinger.

Klatring

Ruta krever en del klatring og klyving, og da blir det mer utstyr i sekken.

– Jeg hadde med meg akkurat så lite som mulig, som jeg kunne klare meg med. Førstehjelpsutstyr, klær, mat og klatreutstyr. Da måtte jeg ha en 50-liters sekk, selv om den ikke var helt full. Det skiller turen litt fra fjellmaraton, og sekken gjorde det vanskeligere å løpe, sier Sondre.

Heldig med været

For sin egen del hadde Sondre et mål om å klare turen på Dovrefjell på under ti timer. Han har vært på turer i området tidligere, og turen krever noe planlegging.

– Jeg har jobbet i Jotunheimen som fjellfører i hele sommer, og dette var eneste dagen jeg hadde fri til en egen tur. Det var en flott dag med fin utsikt. Jeg var heldig med været, det var veldig bra, forteller han.

Med tiden Sondre brukte kan det høres ut som han knapt hadde tid til å stoppe opp på toppunktene, men han forsikrer om at han koste seg på turen.

– Jeg prøvde å få sett meg rundt, og ta bilder. Turene er for min egen del, forteller han.

For spesielt interesserte kommer en fyldigere turrapport på Sondres blogg, 500fjell.no. Her beskriver han også interessen for toppturer mer utdypende.

– Det fine med denne interessen er at man aldri går tom for nye (tur)mål og utviklingspotensialet er enormt. Likevel er det viktig å fokusere på opplevelsene man får. Topper, ruter og graderinger brukes kun som motivasjon for å oppleve ekte turglede og selvrealisering

Trives i høyden

Sondre kommer opprinnelig fra Asker, jobber som fjellfører og studerer nå pedagogikk på Notodden. Planen er å utdanne seg som tindevegleder.

Flere luftige traverser på ruten til Sondre. Foto: Sondre Kvambekk

Han har hatt lignende stunt i andre fjellområder, der det er mulig å gjøre en rute over høye topper.

– Det startet med en runde som kanskje er allmenn kjent, alle 2000-meters toppene i Rondane på en dag. Så balla det på seg, forteller han.

Han var blant annet den første som forsøkte å gå den stadig mer populære Høgruta i Jotunheimen på ski på en dag, men lyktes ikke i forsøket da.

– Hvis du må velge – hvilken av toppene på Dovrefjell er din favoritt? – Store Langvasstind, det er en veldig estetisk fin topp å se på, nesten Dovrefjells svar på Kyrkja i Jotunheimen. Hvis en ser bort fra de løse steinene på tur opp, sier Sondre.

Liste over toppene Sondre besteg:

Bruri (2001 moh)

Store Langvasstinden (2085 moh)

Vestre Langvasstinden (2046 moh)

Larseggen (2070 moh)

Larstinden (2106 moh)

Skredahøin (2004 moh)

Snøhetta Hettpiggen (2261 moh)

Midttoppen (2278 moh)

Stortoppen (2286 moh)

Vesttoppen (2253 moh)

Storstyggesvånåtinden (2209 moh)

Nordre Svånåtinden (2004 moh)