Fylkesmannen i Oppland foreslår å beholde Snøheimvegen.
            (Foto: (ARKIV))

Fylkesmannen i Oppland foreslår å beholde Snøheimvegen.Foto: (ARKIV)

Går for alternativ 2

En deling mellom nasjonalpark og landskapsvernområde på Dovrefjell.

Fylkesmannen i Oppland anbefaler at de indre delene av tidligere Hjerkinn skytefelt vernes som nasjonalpark og at de ytre delene vernes som landskapsvernområde. De har nå sendt til tilråding til Miljødirektoratet. Et eventuelt vern vedtas av Kongen i statsråd.

- Den største naturrestaureringen noensinne i Norge pågår nå på Hjerkinn. Det er historisk at et tidligere skytefelt kan bli vernet, sier fylkesmann Sigurd Tremoen. 

Tilrådningen tar utgangspunkt i det såkalte vernealternativ 2 som var på høring. Det er gjort flere justeringer som imøtekommer ønsker fra kommunene, beitenæringen og flere andre høringsinstanser. Området rundt Snøheimvegen var foreslått som biotopvernområde. Det er blant annet tatt ut og erstattet med landskapsvern på den første delen av Snøheimvegen og nasjonalpark på den indre delen. 

Fylkesmannen sier at målet med vernet av tidligere Hjerkinn skytefelt er å bidra til å sikre et av Europas mest intakte høyfjellsøkosystemer med viktige leveområder for villrein, fjellrev, jaktfalk, myrhauk og en rekke andre sårbare arter.

Beholder Snøheimvegen

Fylkesmannen tilrår at Snøheimvegen får bestå, under forutsetning av at ordningen med skyttelbuss fortsetter og at annen ferdsel på veien holdes på et lavt nivå. Dette er også i tråd med faglige anbefalinger. Fylkesmannen anbefaler i tillegg at både Vålåsjøhøvegen og vegen inn til Vesllie blir liggende, av hensyn til beitenæringa i området.

- At vegen inn til Vesllie består betinger at alle bygningene der fjernes, skriver Fylkesmannen i Oppland i en pressemelding

Bred prosess

- Den viktigste grunnen til å verne området er villreinstammen i Snøhetta, som vi har en internasjonal forpliktelse til å ta vare på, sier Tremoen.

Den indre delen av området vernes som nasjonalpark og skjermes av hensyn til villreinen, mens det åpnes opp for noe mer bruk av den ytre delen av området, som vernes som landskapsvernområde.

Fylkesmann Sigurd Tremoen sier det har vært vært viktig for å ivareta næringsinteressene mest mulig, uten at det går ut over formålet med vernet.

- Vi har derfor lagt stor vekt på å gjennomføre en bred og involverende verneplanprosess. Prosessen har vært god og innspillene vi har fått har vært viktige for utformingen av verneforslaget vårt, sier Tremoen.

Mer å lese på Vigga:
 
Leses nå: