– Det er kanskje bare én gang en opplever å få med ungen sin i OL, og da bør en reise, sier moren Wenche, mens mannen Bjørn nikker enig. De er enige om at hvis de ikke drar, vil de angre i all ettertid.

Pakketur

De bestemte seg for pakketur der reise, hotell og frokost er inkludert sammen med seks OL-billetter. I tillegg til Johannes øvelse, som er freeski slopestyle, skal de prøve å få med seg begge langrennsstafettene, fellesstart i skiskyting for både menn og kvinner, 15 kilometer langrenn fristil og laghopp for menn.

– Det var mange bra øvelser i denne pakken sier Wenche, og et av høydepunktene blir å se Johannes Høsflot Klæbo i aksjon, som hun betegner som et råskinn.

Datterens øvelse går den 17. februar med både kvalifisering og finale.

Sirkus og stemning

De gleder seg til å oppleve OL-sirkuset og er spente på opplevelsen det vil gi dem gjennom uka. De er mer skeptiske på maten der nede, og spøker med at de håper å slippe og spise innsekter og svart hund. I kofferten har de med pulverkaffe og Kornmo-knekkebrød for sikkerhets skyld. Reisen vil ta cirka et døgn, det er lang flytur med mellomlanding i Quatar. Mens datteren skal bo i OL-landsbyen i Pyeongchang, skal foreldrene bo i byen Gagneung et lite stykke unna. De er spente på om det blir mye publikum under Johannes konkurranse, for de har hørt at koreanerne er opptatt av ekstremsport.

– Harmelig

Foreldrene overvar tv-sendingene under X Games da Johanne feilet på favorittøvelsen sin slopestyle, og så tårene renne i målområdet.

– Det var skikkelig harmelig siden dette er favorittgrenen hennes. Hun hadde vært så god på trening under hele oppholdet, og så skulle det skjære seg så dugelig. Nei, hun var så maks uheldig denne dagen. Hun mistet bindingen på siste treningsrun, og måtte få nye ski rett før start. Og under konkurransen løsnet skien ut i siste landing, da hun prøvde sitt nye triks. Dermed røk en medalje. Det var liksom bare utur hele greia, forteller moren.

Bjørn mener at det er slikt en må ta med seg videre, og de er enige i at slike nedturer kan bli en styrke senere. Da foreldrene snakket med henne etterpå, medga Johanne at det kunne være bra å øve seg på en nedtur nå, fordi det kan komme i OL også.

– Men det er selvsagt tungt der og da, smiler Wenche.

Tryggere

De forteller at datteren har blitt god på å snu tankene sine til det positive hvis noe har gått skeis. Etter utallige intervjuer i mediene har hun også blitt komfortabel med å bli intervjuet.

– De får jo disse mikrofonene oppi fjeset med en gang, det kan være utfordrende.

Det at utøverne bare leker seg, og ikke driver idrett, er en myte sporten har slitt med lenge. Men vi ser at nivået i sporten stadig øker. Utøverene må stadig ut av komfortssonen for å lære seg nye triks for hevde seg i toppen.

Det er stort press på utøverne når det forventes gull før konkurransen i det hele tatt er kjørt.

– Slik var det nå. Hvis Johanne tok det spesielle trikset hun hadde øvd på nå, var det ingen som kunne ta henne. Hun var stor favoritt, men en ser at det er mange andre som er gode, sier Wenche.

Datteren slo til med et triks som ingen kvinne før hadde landet i en Slopestyle-konkurranse. Moren og faren mener Aspen var riktig plass å gjøre det på, med de flotte forholdene som var der. De er mer spente på hvordan det blir under OL der det kun er kunstsnø. Det er lett for at det blir hardt og isete i landingene.

De tror de vil få lite tid sammen med datteren under OL-oppholdet, da utøverene har veldig tett program.

Ulekleiv og Dombås

Dovre blir rikt representert under OL. Naboen er smøresjef for det norske skiskytterlandslaget. Og tar en snarveien over Hjellhøe kommer en til Marcus Kleveland. Emil André Ulsletten, som bor i samme grend som Johanne, er uttatt som reserve på snowboard.

Johanne begynte tidlig i slalåmbakken og aller først på snowboard. Fra hun var liten var hun nesten umulig å få med hjem igjen fra bakken.

– Helt til faren hennes tvang henne til å gå langrenn og skiskyting en periode, ler moren og Bjørn ler med. Hun var jo interessert i det også, forsvarer han seg.

Johanne var også en god fotballspiller og var med på flere lag samtidig, også guttelag. Til slutt måtte hun som 14-åring ta valget om hun skulle fortsette med fotball eller satse på Freeski ved NTG Lillehammer. Det ble skiene som vant, men foreldrene forteller at hun fremdeles savner fotballen.

Ikke bekymret

De er sjeldne redde når de ser datteren suse utfor gedigne hopp med halsbrekkende stunts.

– Jeg er jo nervøs, men det er mest fordi jeg så inderlig ønsker at hun skal lykkes, sier Wenche.

– Vi vet at hun har god kontroll på det hun gjør, sier de.

Hun falt stygt for fem år siden i hjembakken, og slet med dobbeltsyn i lang tid etterpå. Dette har ført til  at hun tenker seg om før hun kaster seg utfor.

De er ikke helt på nett med hva triksene i sporten innebærer.

– Hun blir litt fortvilet på oss når vi ser på en konkurranse, og vi klager på at utøvere får for lite poeng. Da sier hun oppgitt at dere kan det jo ikke, sier de og ler.

– Hva var det det het det nye trikset, da? spør Wenche. Jeg vet jo at det var 1080, men ...

– Dubbeltkork..., fortsetter Bjørn.

I fellesskap kommer de leende frem til at det var en switch doublecork 1080, med japan grab. Det er ikke lett å få med seg de forskjellige triksene.

– Nei, faderullan, en må få det forklart. Switch på snowboard og twintip er jo forskjellig også, ler Wenche, og trøster seg med at det er ikke så mange andre som skjønner det heller.

De er klare på at de må ha i bakhodet at datteren kanskje ikke kommer til finalen om hun har en dårlig dag.

– Det er ikke bare å reise dit og hente en medalje, men på en god dag har hun sjanse på det, sier de nøkternt.

Foreldrene har begge føttene godt plantet på jorda, akkurat som datteren.