Smale hytteveger er til hinder for utrykningskjøretøyene

Framkommeligheten i hyttefeltene bekymrer brannsjef Åge Tøndevoldshagen.

Det var lite å gjøre for å redde hytta som brant ned på Lesjaverk. Brannen ble meldt litt før klokka 14.00 palmesøndag, hytta var raskt overtent. 

Nyheter

Det finnes dobbelt så mange hytter som husstander i Lesja. Bare på Bjorli er det over 1200 hytter. Hvis man regner med at det er minst fire besøkende på hver hytte i påskeuka, er det 4800 personer bare på Bjorli. Brannsjef i Lesja og Dovre, Åge Tøndevoldshagen, har et sterkt ønske om at hyttefeltene skal bli bedre tilrettelagt for beredskap og utrykningskjøretøy.

Smale veger

Dette fikk utrykningsenhetene erfare senest palmesøndag. Det kom inn melding om brann i ei hytte på Lesjaverk. Heldigvis var den som varslet klar over adressen han var på, slik at utrykningskjøretøyene fant fram.

– Stedet ble plottet på kartet, men kartfunksjonen tar ikke hensyn til for eksempel om vegen har blitt brøyta, sier han.

Vegen bort til avkjøringa mot hytta var smal og bratt. Smal og bratt var også vegen ned til stedet som brant.

– Vi var heldige at det ikke var et annet føre. Hadde det vært holke hadde brannbilene ikke kommet seg opp på egenhånd, sier Tøndevoldshagen.

Det var bratt og smalt ned til hytta som brant, uten snuplass. Det var bare å sende avgårde bilene i planlagt rekkefølge, og tenke på returen senere. Både ambulansen og den ene tankbilen ble innestengt av andre biler som kom for å se på det som foregikk. Heldigvis hadde folk kommet seg ut av hytta, dessverre var brannen for sterk til at det gikk an å redde hytta.

Brannsjef Åge Tøndevoldshagen ønsker et sterkere fokus på beredskap i byggesaksbehandling. 

 

Etterlyser vegskilt

Alle veger i Lesja har fått navn, men Tøndevoldshagen etterlyser vegskilt.

– Vi er prisgitt innringer og informasjonen han eller hun kommer med, sier han.

Tøndevoldshagen sier at det også er en stor styrke at brannfolkene er lokalkjent. De har også kjennskap til hvilke ressuser som kan kalles inn som støtte.

Manglende skilting kan være en store tidstyv når det kommer til brann i hyttefelt.

– Kjører du deg vill med brannbil i et hyttefelt kan det ta lang tid før du kommer deg dit du skal. Det er heller ikke tilrettelagt med snuplass for større biler, sier han.

Han håper beredskap kan være en del av planleggingen fra starten når nye hyttefelt skal etableres og avtalefestes.

– Dette må være en del av forhåndskonferanser og utbyggingsavtaler, spør han.

Johan Lyftingsmo i Lesja kommune sier de håper å være ferdig med skilting av veger på Bjorli før neste vinter, og at arbeidet vil fortsette i kommunale boligfelt og veger.


Med både trange og bratte veger lå ikke forholdene godt til rette for brannmannskapene. 

 

Må dimensjoneres

Han sier hyttefeltene må være dimensjonert for store hendelser, der det kommer flere brannbiler, ambulanser, politi og helikopter.

– Slik det er i dag, er de ikke det. Det må til både god nok vegbredde og snuplass. Det er plass til mange mennesker i ei hyte, dette kan bli hendelser med stort omfang, sier han.

Bruken av hyttene er økende, og det blir mer utleie.

– Ville du sovet godt i ei hytte på Bjorli?

– Dersom jeg hadde gode rutiner, nok brannvarslere, gode rømningsveger og nok pulver- og skumapparater ville jeg det. I tillegg ville jeg alltid sett etter slikt som at kaffetrakteren er slått av og ingenting henger foran panelovnen. Det tar kort tid, og det redder liv. Resten er materielle verdier, sier han.

Skal ta opp temaet

Ordfører i Lesja, Mariann Skotte, sier at hun vil ta en runde internt og forankre fokus på brannberedskap i administrasjonen.

Tøndevoldshagen vil innkalle til et møte for å snakke om beredskapsutfordringene.

–Det er aldri for sent å legge til rette for beredskap.


Slangene måtte bli dratt gjennom skogen, brannbilen kunne ikke komme lenger fram.