For andre år på rad samarbeidet arbeiderpartigruppene i Lesja og Dovre om 1. mai- feiringen. Dagens første taler var sogneprest i Dovre, Daniel Johansson. Han oppfordret til mer medmenneskelighet.
– Vi som bor her på kloden hører sammen. Vi må ikke snu oss bort når noen opplever urett, sa presten.
Dagens hovedtaler var Hans O. Høistad, ordfører i Gausdal. Han startet med å se på historikken til arbeidernes dag.
– Det er ingen kamper som er vunnet en gang for alle. Det er mange ting vi tar for gitt i dag, sa Høistad.
Han manet til fortsatt kamp for rettigheter, og viste til at fagforeninger står svakere i dag enn tidligere, at det er flere og flere som har midlertidige stillinger og at fellesskapets verdier må vernes.
– Det store fellesskapet er bygd opp av mange mindre fellesskap. Vi må bygge videre på denne historien med våre verdier, sa Høistad.
Fornøyd med oppmøtet
1. mai er for mange bare en fridag, som man bruker til det man vil. 30 personer møtte opp til 1. mai -feiring på Furukroken på Dombås. Dette tilsvarer 0,6 prosent av alle innbyggerne i Lesja og Dovre. Selv om dette virker lite, er det et tall leder i Lesja arbeiderparti, Gry Sletta, er svært fornøyd med.
De viste til at Lesja og Dovre tradisjonelt sett ikke har de store industriarbeidsplassene, men mener at også andre må være bevisst denne dagen.
– Men vi kan være flinkere til å fortelle hvorfor denne dagen bør markeres, sier Liv Enstad.
Like aktuelt
– I dag er 1.mai like aktuelt for fiskere og bønder, alle må kjempe for sine rettigheter, sier Sletta.
– Jeg tror mange har glemt hvorfor vi feirer 1.mai. Det handler om å bygge landet med alle rettighetene vi har. Nå er det mye vi tar som en selvfølge, sa Anne Matre.
Sletta sier det er tydelig at disse rettighetene ikke er en selvfølge, og at man må samles til kamp igjen.
– Det er en farlig trend at arbeidstakerorganisasjoner blir undergravd, og tilltsvalgte ikke har den samme statusen, sier Enstad.
1. mai har vært en offentlig høytidsdag og lovfestet fridag i Norge siden 1947. Den første feiringen av «arbeidernes internasjonale kampdag» her i landet, var i 1890. Da var kampen for en åttetimers arbeidsdag i fokus.