De økonomiske rammene skal strammes inn. Forventet elevtallsnedgang og en forventet inntektsnedgang fra staten er punktene som blir satt fokus på, samt at en elevtallsnedgang ikke vil si det samme som bortfall av kostnader. Denne saken dreier seg omskoleåret 2019-2020. Det vil komme en ny sak til neste vår som omhandler framtidig skolestruktur, da sett i sammenheng med den videregående skolestrukturen i Hedmark.
Fylkesrådmannen poengterer at det vil komme endringer i skolene når nye læreplaner blir tatt i bruk fra høsten 2020. Det er heller ikke drøftet hvordan Hedmark og Oppland skal videregående opplæring til å bli felles for det nye storfylket. Fylkesrådmannen skriver også at videregående opplæring er en regional utviklingsaktør, og at det er kartlagt et omfattende behov for arbeidskraft i Oppland. Fagarbeidere blir spesielt nevnt.
Fylkestinget i Oppland skal behandle denne saken på sitt møte på Lillehammer neste uke.
Koster mest
Det blir ikke lagt skjul på at Nord-Gudbrandsdal videregående skole koster mer å drive enn andre skoler i Oppland.
– Modellen med tre skolesteder i Nord-Gudbrandsdal er utfordrende på flere måter enn økonomisk. I et kvalitetsperspektiv, er det grunn til å spørre seg om det er riktig at søkere og elever i Gudbrandsdalen skal få tilgang på en stadig smalere vifte av opplæringstilbud. Dette er spesielt alvorlig for yrkesfagene som har blitt svekket som et resultat av viljen til å opprettholde et bredt studiespesialiseringstilbud i regionen. Dette er et stort paradoks med tanke på at yrkesfag er et satsningsområde både nasjonalt og i Oppland. På grunn av tre skolesteder, får elevene som velger studiespesialiserende utdanningsprogram i regionen tilgang til en svært smal vifte av programfag på vg2 og vg3. Mange av disse elevene ville trolig ha gjort andre valg dersom det hadde vært mulig, skriver saksbehandler Gaute Eimund Tekrø Rolid i saken som legges fram for fylkespolitikerne.
Han sier fylkesrådmannen er klar over det faktum at videregående opplæring skal være en viktig regional utviklingsaktør, men mener også at det er grunn til å spørre seg om denne ambisjonen har blitt trukket for langt.
– Dersom en ønsker en Nord-Gudbrandsdalsregion som er bærekraftig, som gir elevene et stort nok mangfold i sine valg og i sin opplæring, mener fylkesrådmannen at det innen få år er nødvendig å foreta strukturelle grep. Sentralisering og en reduksjon av antall skolesteder er dermed trolig nødvendig, både med tanke de som velger yrkesfag og for de som velger studieforberedende utdanningsløp, skriver Rolid.