Da Ragnhild Storhaug Lyftingsmo, og samboeren Anders Tonte, fikk sitt andre barn på sensommeren i fjor, ønsket de seg fotografbilder med litt særpreg. Ragnhild kjøpte ugle-luer til baby-Levi og storesøster Julie. De hadde luene på på bildene, og Ragnhild likte dem så godt at hun hentet frem igjen hekleferdighetene fra ungdomsskolen og prøve å lage noe lignende. Etter litt prøving og feiling kom hun frem til sin egen oppskrift, og den har hun aldri delt med noen. - Det er jo andre som laget lignende luer, blant annet dem jeg kjøpte først, men denne oppskriften er min, og den er unik. Det er litt stas, så jeg har aldri gitt den bort, til tross for at mange har spurt, forteller Ragnhild.
Det ene tok det andre
Med oppskriften på plass, og teknikken nesten i fingrene, heklet hun til sine egne barn. Så en dåpsgave til en venninne. Den falt i smak, både hos mottaker og andre gjester i dåpen, og dermed kom de første forespørslene om å hekle på bestilling. - Hvorfor ikke, tenkte Ragnhild, som var hjemme i barselpermisjon med en rolig liten fyr, og syntes hun hadde slikt å gjøre. Med de første luene levert, ballet det fort på seg, og siden desember har hun hatt bestillinger ukentlig. - Rekorden er åtte på en uke, men det ble litt mye, ler Ragnhild, som anslår at hun leverer gjennomsnittlig to luer per uke.
Bare en hobby
- Det kom til et punkt der jeg måtte sette ting litt i system, blant annet for å holde meg under den lovlige årlige inntektsgrensen, forteller hun.For hun har ingen bedrift. Ragnhild ønsker å holde dette på hobbynivå.
- Det er moro å holde på med, men skulle jeg levd av det måtte jeg utvidet sortimentet og økt produksjonen vesentlig. Det er vel en fare for at jeg hadde blitt lei da, sier Ragnhild, og legger til at det gir dårlig timesbetaling. - Ser du på inntektene i forhold til utgifter til garn og utstyr sitter jeg igjen med en slant, men begynner man å telle timer blir det et stygt regnestykke, ler hun.
Sparer til bryllup
Ragnhild ble til Tontefrua, for å skille forretning og privatliv, blant annet på Instagram der Tontefrua har 749 følgere, og henter stordelen av kundene sine. - Det er også greit å ha et varenavn når man handler med ukjente, da ser det litt mer proft ut, mener Ragnhild,som merker både luer og innpakning med navnet.
Tonte er samboerens etternavn, og Ragnhild sier det var veldig tilfeldig at det ble akkurat det. - Det var en venninne som foreslo det, mest på tull, men det klinger godt, og Tonte er et sjeldent navn i Norge, så da er det jo litt stas å bruke det, mener hun. - Dessuten går størstedelen av Tontefruas inntekter i bryllups-sparegrisen, slik at jeg kan leve opp til navnet på rett, om noen måneder, smiler den kreative luemakeren.
