Av Jon Skaset Mølmen

Mitt navn er Jon, jeg er 24 år og kommer ifra Lesjaskog.

Når vi først lufter det å være skeiv i ei lita bygd som Lesja så tror jeg rett og slett det ikke er så vanskelig eller skummelt som det ein trur.

Selv om mange flytter fra, som meg selv, så kan jeg føle at skulle det med tiden bli aktuelt å flytte heimover å skape seg eit liv litt meir rolig liv. Jeg tror bygda, folkene, venner og familie er mer aksepterende en det jeg først må innrømme jeg trodde.

Når det gjelder Anne Marie (Gunni),sine synspunkt så kunne jeg ikke vært mer enig. Men min variant/ mitt syn på hva kommune-direktøren har uttalt seg om: Vi er i 2022, folk er mer aksepterende enn ein trur. Men noen med litt gammeldags syn henger igjen.

Jeg kan virkelig ikke klare å se forbi kommunedirektøren sin ytring og ikke føle litt homofobisk holdning. Nå er jo 2022 året for folk til å bli krenka også, men så er folk veldig på å tolke ting som blir sagt også. Jeg personlig tror dette er ett feiltrinn og feil uttalelse, og håper han dukker opp på markeringen.

Noen av de kommentarene han har kommet med til Jan Thomas er rett og slett bare ekstremt leie og kan ikke rettegjøres for.

Mye tanker, mye feil som er sagt.

Det er 2022, og ja vi må ennå markere retten til å elske den ein vil. Jeg går ikke alene ute på kvelden. I frykt for å bli slått ned eller havne i bråk. På grunn av min legning. 2022... det burde ikke være nødvendig, men her er vi.

Når det gjelder min bakgrunn: Oppvokst på Lesjaskog, flyttet til Åndalsnes for å gå på vgs 2014-2016 Gått læretiden ved Michelin restaurant Statholdergaarden i Oslo 2016-2018, og siden det tatt vinkelner-eksamen og jobber her siden.

Nå for tiden skal jeg operere kneet i mai, og skal etter det ta steget bort ifra restaurant livet.

Jeg er homofil, og «kom ut» da jeg gikk på videregående, men ikke før jeg flyttet til Oslo fant jeg virkelig ut av dette, og begynte å møte menn.

Dog det å være skeiv fra ett lite sted er skummelt så har jeg utallige ganger fått høre

«Jeg respekterer at du er homofil, bare ikke prøv deg på meg», det er jo en gjenganger, ikke at det betyr noe, men folk har en frykt/ ubehag rundt dette temaet.

Når det gjelder Lesja og uttalelsen til denne kommune-mannen:

Viss det noen gang skal kunne bli aktuelt å flytte heimover igjen, hvordan vil det da føles for to homofile å flytte til eit sted der du har folk i kommuneledelsen som ikke ønsker at man er der, og at man ikke kan markere kjærligheten.

Viss det noen gang skal være aktuelt å flytte hjem igjen, så vet jeg heldigvis at jeg har venner og bekjente som aksepterer meg for den jeg er. Jeg er jo meg, Jon, humor, glimt i øyet og er vennlig mot alle. Men det faktum at jeg liker samme kjønn er det som skal avgjøre om jeg kan føle meg velkommen eller ei.

Nå er jo dette blitt blåst veldig opp, selve saken, men holdningene er der.

Det er 2022, det er andre tider enn på 70-80 tallet, da var jo «den homofile lesjaskogingen» ikke «oppfunnet» ennå. Eller, den var kanskje det men da var det vel ofte det med «der er de, der jo sånn de». Nå til dags kan man gjemme seg bak kommentarfelt på Facebook osv.

La oss ta en kort oppsummering:

Uttalelsen i første artikkelen er uheldig. Kommentarene som har kommet etterpå også rettet mot Jan-Thomas er upassende og usaklige.

Jeg tror og håper at det er plass for mangfold i 2022, jeg føler meg bra, jeg føler glede over at våren er her, har kjent på feber i tiden med covid, har kjent på glede over Norges 9-0 seier over Armenia, kjent på spenning av å se på Formel 1 på søndagene og kjenner jammen meg enorm glede over at Pride endelig nærmer seg Lesja, men første stasjon på Otta, og alt dette, som skeiv.