I 2023s siste uke lå Vigga 11,4 prosent over fjoråret. Antallet komplettabonnenter går taktfast nedover for alle mediehus , for Vigga var det en tilbakegang på 8,1 prosent for Vigga i 2023. Vi har hentet oss god inn med en vekst på 44 prosent i digitale abonnenter.
Dette er en vekst vi er stolte av.
Det første året med ny/gammel redaktør tilbake i stolen er gjennomført. Det har også vært et år med nokså stabil bemanning. En person har slutta, mens en ny har kommet til, uten at endringen har negativ virkning på staben.
I løpet av 2023 har vi økt antall saker på nett per dag, og vi har dermed også økt antall abonnenter. Vi har kort fortalt økt antall varer i butikken. Dette er fortsatt pågående arbeid, og noe vi har hatt mål om å gjøre noe med i år. Vi er fortsatt i en overgang med å bli mer digitale, og legge papiravisen til side.
I løpet av høsten bare «hoppa vi i det» og lanserte Viggapodden. En nytilsatt medarbeider har hovedansvaret for dette. Vi har latt det forme seg litt etter hvert som tiden har gått. Det har blitt til en blanding mellom «redaksjonelt fjas» og gjester. I de redaksjonelle podcastene snakker vi noe om aktuelle saker, og noe som ting som opptar oss som er med. Rundt annenhver uke har vi en podcast med en gjest. Dette har gjerne vært unge gjester, og gjester som er aktuelle. Episodene har vært fra 20 minuttter og opp til en time.
Podcasten er tilgjengelig på flere plattformer, så man må ikke være abonnent på avisa. Men det var viktig for oss å kunne utvide tilbudet vårt, nå nye grupper og bli en enda viktigere del av lokalsamfunnet. Vi «fyller et samfunnshus» i snitt med hver episode, noe vi er fornøyd med.
Landbruket er den viktigste næringen i Lesja og Dovre.
Avisens samfunnsrolle
Vi har fortsatt med å være tett på lokalsamfunnet vårt. Vi har vært ute på arrangementer, intervjuet enkeltpersoner, dekket hendelser, nye ansettelser, lokal sport og lokal politikk. Kort og godt saker som man forventer å finne i en lokalavis.
Lokalvalg er det noe av det beste som finnes for ei lokalavis. Da kommer det mange debattinnlegg, og det er lett å få folk i tale. I samarbeid med bibliotekene arrangerte vi valgdebatter som ble streamet, både i Lesja og Dovre. Vi hadde også en fyldig dekning av valgkvelden, og i dagene etterpå. Det er ingen som kan det bedre enn oss.
Vi har gjennom høsten skrevet mange saker om et svømmebasseng det har vært mye kamp om, noe som har ført til stort lokalt engasjement og at det har blitt et politisk fokus på dette.
I løpet av året ble nye Jora bru åpnet, og med det var en stor flaskehals på E136 borte. Vi har fulgt denne prosessen i mange år, og vi fikk lov til å arrangere en konkurranse om hvem som skulle bli den første til å kjøre over den nye brua.
Arbeidet med tiltaksplaner for villrein er en viktig sak for våre områder, som vi har hatt bred dekning av.
Ekstremværet «Hans» satte også sine spor i Lesja og Dovre, selv om det var andre områder som fikk det verre enn her. Vi så at dette var dager da folk var ute etter informasjon.
Vi har også vært tett på kommunenes flyktningtjenester, og hvordan den store mengde nye innbyggere fra Ukraina blir mottatt.
Da Lesja Dovre brannvesen arrangerte åpne dag kunne alle øve på HLR. Her er Synne i aksjon.
Kongevegen over Dovrefjell åpnet i august.
Journalistfaglig utvikling
Vi har ukentlige redaksjonsmøter, og som en liten redaksjon er det mulig å ta tett kontakt hver dag. Her snakker vi om hvordan vi skal løse saker, og hvorfor. Evaluering bør vi bli bedre på, men vi ser på det samtidig med redaksjonsmøtene. Vi har også satt av tid i kalenderne våre hver måned, der vi skal bruke tid på å lære noe. Dette kan være etter ønsker fra både staben og ledelsen. Det kan være både journalistiske, tekniske eller andre tema.
Vi har vært med på et utviklingsprosjekt for småaviser med Torry Pedersen, gjennom LLA.
Det er ønskelig å ha mulighet til å sende flere journalister på kurs enn det vi gjør i dag. Lang reiseavstand, dyre kurs og få mennesker å ta av gjør det utfordrende. Korte og digitale kurs, gjerne gjennom konsernet, hadde vært veldig godt å få til.
Hovedkonkurrenten vår er ikke andre aviser/nyhetsmedier. Det er globale medier som Facebook, Instagram og Netflix som konkurrerer om folks tid og penger.
Etikk
Vigga har ikke vært meldt inn til PFU i løpet av 2023. Det har blitt nevnt/ «truet med» til redaktør to ganger. Den ene gangen på grunn av offentliggjøring av skattelistene, den andre gangen fordi vi publiserte hvem som hadde fått en kommunal stilling. Begge ganger stoppet det der, etter en prat rundt at dette ikke var brudd på VVP.
Vi har også hatt presseetiske diskusjoner i redaksjonen, gjerne utfra hva som er viktig rundt oss i øyeblikket. I 2023 har vi snakket ekstra mye om bindinger til andre, at man må være åpne rundt dette og at Vigga må bli sett på som frittstående. Dette kan være en utfordring i små samfunn der alle kjenner alle, for når kjenner du noen for godt til at de kan brukes som kilde? Og hvordan skal du løse dette, når du ikke har et vell av journalister å ta av?
Det er også en utfordring med å være tøff nok, og ikke bli for tøff. Vi får høre at vi er begge deler. Det er en viktig del av vårt samfunnsoppdrag å kunne sette søkelyset på forhold som ikke er bra, og kunne stille kritiske spørsmål. Men det er få innbyggere som gjerne skal brukes som kilder i flere typer saker, og det kan gå så langt at noen nekter å snakke med oss. Derfor må det kritiske smøres smart utover.
Vi har også fått høre at Vigga som lokalavis har en viktig rolle i kommunenes tilflytterstrategi, og at vi derfor ikke må skrive om det som skjer i kommunene som det ikke ønskes søkelys på. Dette også fra kommunale ansatte på ledernivå. Det er flere som har den oppfatningen at de ønsker seg en «koseavis». Dette kan være fordi det har skjedd endringer, både over lang og kort tid. Da Vigga startet opp var det bare en informasjonskanal, og var ingen vanlig nyhetsaktør. Dette henger igjen hos mange, selv etter over 30 år. Det er også slik at medieverdenen har endret seg, alt går raskere og skal fort ut. Denne endringen har også skjedd hos oss, men kanskje det har gått for fort for enkelte lesere.
Svømmebassenget på Lesjaskog er populært blant mange småbarnsforeldre på grunn av ekstra varmt vann.
Kilder
Vi finner mange av våre saker på de kommunale postlistene. Og det blir gjerne ordførere og kommunale ledere som er kilder til våre saker. Samtidig har vi mange saker med «vanlige» mennesker. Vi har mange kvinnelige kilder, men vi skulle gjerne hatt flere yngre kilder. Dette er noe vi bør jobbe mer med.
Villrein er viktig også for de små. Her er Norsk villreinsenter på besøk i Lesjaskog friluftsbarnehage.
Ti på topp plussaker 2023:
Kronprins Haakon besøkte Fokstumyra da det ble markert 100-årsjubileum.
Ti på topp gratissaker 2023:
Spørsmål fra Polaris-stiftelsen
Redaktørens ansvar og plikter er fundamentet for pressens rolle i samfunnet. Redaktøransvaret er også lovfestet. Hva mener du er dine viktigste oppgaver som redaktør?
Ta ansvar for at det som står i Vigga er til å stole på.
Ta ansvar for at Vigga tar tak i alle typer saker, har stor saksbredde og kildebredde, ikke blir for tøffe og ikke blir for feige.
Ta ansvar for at Vigga-butikken har varer som passer for alle, og at vi fortsetter å være en viktig samfunnsaktør.
2. De redaktørstyrte mediene er avhengig av tillit og troverdighet, og de må derfor verne om sin uavhengighet og integritet. Samtidig er de fleste journalister og redaktører samfunnsengasjerte mennesker. Hvilken policy har dere for medarbeideres engasjement på sosiale medier? Er det fritt frem for å uttrykke egne synspunkter og meninger om aktuelle og kontroversielle spørsmål?
Dette har vi snakket mye om. Og tabloid sagt så mister du litt av ytringsfriheten din når du blir ansatt i Vigga. Journalister kan ikke ytre sine meninger på Facebook, skrive under på underskriftskampanjer, stille spørsmål på åpne folkemøter, innmelding og aktivitet i foreninger etc. Dette gjelder også når det kommer til store samfunnsaktuelle saker, spesielt hvis man skal ytre en mening som går mot folkeopinionen. Den eneste som kan mene noe i det som Vigga publiserer skal være redaktøren.
3. Stadig mer stoff – både tekst og bilder – skapes av, eller har sitt opphav i, kunstig intelligens (KI). Hvordan påvirkes grunnleggende journalistiske prinsipper som kildekritikk, faktakontroll og åpenhet av KI? Hvordan kan vi sikre oss mot skjulte agendaer, unøyaktigheter og løgn generert av KI?
Her er vi på en måte heldige som lokalavis, siden det ikke vil være oss det er viktigst å gå til med en skjult agenda først. Samtidig vil vi som en liten redaksjon ikke være så trent på å oppfatte slikt som større redaksjoner gjerne kan være. Kildekritikk vil bli enda mer viktig enn i dag, og bakgrunnsjekk blir viktigere. Det er også en fare for at det kan bli mer «fake news», noe som også kan gjøre noe med tilliten til tradisjonelle medier. Samtidig kan KI brukt på rett måte være et godt hjelpemiddel i journalistikken, som kan gjøre den både rikere og bedre.
Det var mye vann i Gudbrandsdalslågen da «Hans» var på besøk.